Moderne arbeidsliv sies ofte å være inne i en «fjerde industriell revolusjon» som i stor grad er drevet av raske teknologiske fremskritt. Men teknologi er ikke den eneste endringsdriveren. Demografiske endringer, globalisering og klimaendringer er også megatrender som bidrar til å påvirke fremtiden for arbeidsmiljøet vårt. Samfunnet og arbeidslivet gjennomgår kontinuerlig forandring, og den pågående Covid-19-pandemien gjør sitt for å akselerere takten.
Samler ekspertenes synspunkter
For å utforske utfordringene og mulighetene det nordiske arbeidsmiljøet vil møte i fremtiden, har STAMI, som en del av det nordiske prosjektet Future of Work gjennomført en Delfi-studie med eksperter på det nordiske arbeidslivet. Studien samler synspunkter fra 53 eksperter i Norge og Danmark, med representanter fra partene i arbeidslivet, arbeidstilsynene, konsulenter, forskere og bedriftshelsetjenester.
Delfi-studier brukes ofte for å si noe om et tema som er iboende usikkert. Ved å spørre en gruppe eksperter hva de mener er viktig, og utforske hva de er enige og uenige om, kan det bidra til å peke retning for fremtidsrettet forskning og politikk. Ekspertene svarer på flere runder med spørreskjemaer. Svarene samles og deles med gruppen etter hver runde, slik at deltakerne kan utdype og/eller endre svarene sine etter å ha sett de andre deltakernes bidrag. Deltakerne er anonyme for å sikre at de ikke påvirkes av hvem som sier hva.
− Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen, som har ledet Delfi-studien og er prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work.
− Spesielt retter vi oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet, siden det er relevant for alle arbeidstakere, legger han til.
Høy enighet
Som en del av studien svarte ekspertene på spørsmålet om hva de mente kom til å være viktig for fremtidens arbeid og arbeidsmiljø.
Svarene ble deretter strukturert av forskerne i henhold til etablerte drivere av endring: teknologi, demografi, globalisering og klimaendringer. I tillegg ble temaene «ferdigheter/kompetanse» og «politisk, sosial og kulturell utvikling» lagt til for å dekke innhold i de innsamlede uttalelsene.
Christensen forteller at enigheten blant ekspertene var generelt høy, og at det kom frem få kontroversielle synspunkter. Ekspertene fremhever at arbeidsmiljøet vil bli grunnleggende påvirket på mange måter fremover. De fleste av disse endringene er allerede i gang, og mange av dem har blitt forsterket av Covid-pandemien. Det er verdt å legge merke til at forskerne ikke så noe dominerende pessimisme eller optimisme i ekspertenes vurderinger av hvordan arbeidsmiljøet vil påvirkes fremover.
− Både muligheter og utfordringer ble trukket fram. Dette gir grunn til å tenke at det er et stort potensiale for å håndtere de ulike utfordringene, påpeker Christensen.
Autonomi og tilgjengelighet viktig fremover
Han fremhever arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen sin (autonomi) som et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber hvis den prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser.
Følelsen av alltid å måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi (technostress) eller utmattelse etter digitale møter (video call fatigue), er eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer knyttet til teknologier som brukes i arbeidet.
− Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen.
Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes.
Når man tar i bruk nye teknologier og måter å arbeide på er det ifølge forskeren derfor viktig at man både tar hensyn til utfordringene og drar nytte av mulighetene.
Hjemmekontor på godt og vondt
Covid-19-pandemien har ført til at noen av utfordringene ekspertene nevnte, har blitt særlig relevante etter at studien ble gjennomført. Spesielt gjelder det fjernarbeid, som for eksempel hjemmekontor.
− Digitalisering og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til arbeid og private formål har gjort det mulig å tilpasse seg nye omstendigheter raskt, men bringer også med seg spørsmål om hvordan vi definerer grenser. Fleksibilitet kan absolutt føre til økt selvstyre og frihet, men det kan også skape utfordringer som sosial isolasjon, svekket sosial støtte fra ledere og kolleger, og problemer med å balansere krav fra arbeid og privatliv, påpeker Christensen.
Vil få konsekvenser for arbeidshelsen
Han er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen.
− Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes. Derfor er kunnskap om spesifikke faktorer som kan øke eller redusere risiko avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø, understreker forskeren.
På spørsmål om han kan peke ut en god retning, svarer Christensen:
− Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten.
Arbeidsmiljøets fremtid er avhengig av utviklinger som kan påvirkes av nåværende praksis. Oppmerksomhet og bevissthet på problemstillingene som diskuteres i denne nye rapporten, kan derfor gi lovgivere, beslutningstakere, myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere et bedre grunnlag for å håndtere kommende utfordringer.
Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljødelen av studien.
Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.
Denne oppsummeringsrapporten gir en sammenfattet oversikt over delprosjektet om arbeidsmiljø og inkluderer i tillegg til Delfi-studien også en tidligere rapport om hvordan digitalisering og teknologi påvirker arbeidsmiljø og helse.