Strømskader

Forebygging av ulykker og kunnskap om risikofaktorer

Det er viktig å forebygge ulykker. Myndighetene har vektlagt utvikling og forvaltning av lover og retningslinjer for korrekt arbeid for å bidra til dette. HMS-opplæring i grunnutdanning og læretid, og obligatorisk årlig sikkerhets- og førstehjelpsopplæring er også eksempler på forebyggende tiltak.

I tillegg er det godt forskningsmessig belegg for at bedriftsledelsens direkte og positive engasjement og involvering er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet.

Vellykket ulykkesforebygging omfatter å planlegge, organisere og tilrettelegge arbeidet slik at sikkert arbeid ikke bare blir mulig, men også foretrekkes av den enkelte. Bedriftene må tenke sikkerhet i all planlegging av arbeid og produksjonslinjer, og unngå beslutninger som gjør det vanskeligere for den enkelte å arbeide trygt. Den enkelte arbeidstaker har på sin side også et selvstendig ansvar for sikkert arbeid. Bevissthet på at det finnes et slikt samspill mellom rammer rundt arbeidet og individuelle risikofaktorer vil gi de beste forutsetninger for å lykkes med de tiltakene som velges for å minimere risiko for arbeidsulykker.

At ulykker innrapporteres er viktig. Det kan gi ideer til ulykkesforebyggende tiltak siden kjennskap til ulykker og kartlegging av både direkte og bakenforliggende årsaker til ulykker, vil gi viten om risikofaktorer for ulykker, både individuelle atferdsmessige risikofaktorer, risiko knyttet til sikkerhetskultur eller samspill i arbeidsgrupper, og rammebetingelser som organisering og tilrettelegging av arbeidet.

Informasjonsmateriellet nedenfor utdyper hvordan man kan tenke rundt forebygging av ulykker.

Oppfølging etter strømgjennomgang

Også strømgjennomgang fra lavspenning kan medføre skader. De fleste strømulykker fra lavspenning får ikke kjente helseeffekter, men undersøkelser viser at personer utsatt for strømulykker over tid kan få helseplager som psykiske ettervirkninger, muskel- og skjelettlidelser, samt nerveskader som følge av hendelsen.

Får man strøm gjennom kroppen, for eksempel fra hånd til hånd, eller fra hånd til fot, kan kroppen i verste fall skades øyeblikkelig, ved at gjennomgangen fører til hjertestans eller at man slutter å puste, slik at livreddende førstehjelp er avgjørende for overlevelse. Også uten så dramatiske effekter kan hjertets funksjon påvirkes i løpet av de første timene etter ulykken, og kroppsvev kan varmes opp slik at muskler, sener og nerver skades langs strømmens vei gjennom kroppen. Særlig hvis man får kramper i hendene slik at man ikke greier å slippe taket i strømkilden med en gang er det risiko for dette.

Derfor har Statens arbeidsmiljøinstitutt bidratt til å utvikle anbefalinger for når man bør oppsøke medisinsk hjelp etter en strømulykke.

Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har:
• hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp
• hatt strømgjennomgang fra høyspenning
• vært utsatt for lynnedslag
• vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
• brannskader
• tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)

Medisinsk hjelp er definert som fastlege, legevakt eller medisinsk nødtelefon/113.

Siden dagens helsevesen har bedre tilgang til aktuell undersøkelsesmetodikk og mer kunnskap om helseeffekter etter strømulykker enn da anbefalingene opprinnelig ble utviklet i 2002, angir anbefalingene nå at man skal søke medisinsk hjelp umiddelbart etter en ulykke hvis kriteriene for det er til stede. Tidligere anga anbefalingene at man skulle til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp.

Anbefalingene er også tilgjengelig på en app (se lenger ned for nedlasting) utarbeidet i samarbeid med bransjeorganisasjonene og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg inneholder den nyttig informasjon for helsepersonell om helseoppfølgning etter slike ulykker, og for arbeidsgiver om varsling og oppfølging etter ulykker. Teksten er oversatt til polsk og engelsk.

Råd og bistand fra STAMIs fagpersoner

STAMI kan gi informasjon om strømskader og oppfølging av strømeksponerte. Målgruppene er elektrikere, elektro- og energibedrifter, partene i arbeidslivet, tilsynsmyndigheter, primær- og spesialisthelsetjenester inkludert bedriftshelsetjenester, skoler/lærlingeordningen for elektrikere og virksomheter som selv bygger opp og avholder sikkerhetskurs for bransjen. Kontakt oss gjerne.