Strømskader

Forebygging av ulykker og kunnskap om risikofaktorer

Forebygging av ulykker er viktig. For å bidra til færre ulykker, har myndighetene vektlagt utvikling og forvaltning av lover og retningslinjer for korrekt arbeid. HMS-opplæring i grunnutdanning og læretid, og obligatorisk årlig sikkerhets- og førstehjelpsopplæring er andre eksempler på ulykkesforebyggende tiltak.

Det er også godt forskningsmessig belegg for at bedriftsledelsens direkte og positive engasjement og involvering er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet.

Vellykket ulykkesforebygging omfatter å utforme, planlegge, organisere og tilrettelegge arbeidet slik at sikkert arbeid ikke bare blir mulig, men også foretrekkes av den enkelte. Bedriftene må tenke sikkerhet i all planlegging av arbeid og produksjonslinjer, og unngå beslutninger som gjør det vanskeligere for den enkelte å arbeide trygt.

Den enkelte arbeidstaker har på sin side også et selvstendig ansvar for sikkert arbeid. Bevissthet om at det finnes et slikt samspill mellom rammer rundt arbeidet og individuelle risikofaktorer, vil gi de beste forutsetninger for å lykkes med de tiltakene som velges for å minimere risikoen for arbeidsulykker.

Når ulykker først skjer, er innrapportering av ulykken viktig. Kjennskap til ulykker og kartlegging av både direkte og bakenforliggende årsaker til ulykker, vil gi viten om både individuelle atferdsmessige risikofaktorer, risiko knyttet til sikkerhetskultur eller samspill i arbeidsgrupper, og rammebetingelser som organisering og tilrettelegging av arbeidet. Slik kunnskap kan igjen danne grunnlag for nye, ulykkesforebyggende tiltak.

Informasjonsmateriellet nedenfor utdyper hvordan man kan tenke rundt forebygging av ulykker.

Oppfølging etter strømgjennomgang

De fleste strømulykker knyttet til lavspenning (< 1 000 volt) gir ikke negative helseeffekter, men det kan oppstå både akutte skader og senfølger ved slike eksponeringer. Undersøkelser viser at personer utsatt for strømulykker over tid kan få helseplager som psykiske ettervirkninger, muskel- og skjelettlidelser, samt nerveskader som følge av hendelsen.

Får man strøm gjennom kroppen, for eksempel fra hånd til hånd, eller fra hånd til fot, kan kroppen i verste fall skades øyeblikkelig. Dette kan skje ved at gjennomgangen fører til hjertestans eller at man slutter å puste, slik at livreddende førstehjelp er avgjørende for overlevelse.

Også uten så dramatiske effekter kan hjertets funksjon påvirkes av ulykken, og kroppsvev kan varmes opp slik at muskler, sener og nerver skades langs strømmens vei gjennom kroppen. Det er særlig risiko for dette hvis man får kramper i hendene, slik at man ikke greier å slippe taket i strømkilden med en gang.

Derfor har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) bidratt til å utvikle anbefalinger for når man bør oppsøke medisinsk hjelp etter en strømulykke.

Viktig å søke medisinsk hjelp etter strømulykker

Innrapportering av strømulykker er tidoblet på 20 år uten at antallet ulykker har økt tilsvarende, og flere oppsøker i dag helsevesenet med også mindre alvorlige skader etter ulykker. En pasientgjennomgang ved St.Olavs hospital viser at det ikke går ut over pasientsikkerheten om ikke alle disse følges opp likt og i sykehus, slik anbefalingene var tidligere.

Siden dagens helsevesen også har bedre tilgang til aktuell undersøkelsesmetodikk og mer kunnskap om helseeffekter etter strømulykker enn da anbefalingene opprinnelig ble utviklet i 2002, kan flere innledende vurderinger enn tidligere anbefalt foregå ved en legeundersøkelse i primærhelsetjenesten.

Det må understrekes at det fortsatt er like viktig som tidligere å søke medisinsk hjelp etter strømulykker, for å få avklart behovet for overføring til og oppfølging i akutthelsetjenesten. Dette vil være avhengig av eksponering, akuttsymptomer, klinisk undersøkelse og andre helsemessige forhold som kan påvirke helserisiko ved strømgjennomgang. En slik vurdering forutsetter medisinsk kompetanse.

Råd og bistand fra STAMIs fagpersoner

STAMI kan gi informasjon om strømskader og oppfølging av strømeksponerte. Målgruppene er elektrikere, elektro- og energibedrifter, partene i arbeidslivet, tilsynsmyndigheter, primær- og spesialisthelsetjenester inkludert bedriftshelsetjenester, skoler/lærlingeordningen for elektrikere og virksomheter som selv bygger opp og avholder sikkerhetskurs for bransjen. Kontakt oss gjerne.