Hjem Om STAMI Forskning og forskni[..] Systematiske kunnskapsoppsummeringer

Systematiske kunnskapsoppsummeringer

STAMI publiserer systematiske kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom arbeidsmiljø, sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Ved å samle tilgjengelig forskning, er målet å hjelpe norske arbeidsplasser med å iverksette de riktige forebyggende tiltakene.

Kontakt

Publisert

Sist oppdatert

  • 7. juni 2023

I systematiske kunnskapsoppsummeringer legges det størst vekt på de beste og mest representative studiene. Slike oppsummeringer gir derfor et solid forskningsbasert grunnlag for å komme med råd om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. STAMI har en egen enhet som jobber med dette. På denne siden får du oversikt over kunnskapsoppsummeringer om temaet.

Hva er en systematisk kunnskapsoppsummering?

  • I en systematisk kunnskapsoppsummering (også kalt litteraturgjennomgang) samler, vurderer og oppsummerer man all tilgjengelig forskning på et gitt tema for å få oversikt over tidligere forskning, kunne se på sammenhenger og finne kunnskapshull.
  • Systematiske kunnskapsoppsummeringer representerer et balansert og fullstendig bilde av den samlede kunnskapen, og er derfor ansett som den mest pålitelige formen for vitenskapelig studie.
  • Kunnskapsoppsummeringer kan vise sammenhenger som er tydelige, eller ikke tydelige, og forteller oss noe om hva vi med stor grad av sikkerhet kan si at henger sammen med hva, og hva vi med noe mindre grad av sikkerhet kan si noe om.

Slik utføres en systematisk kunnskapsoppsummering

For å gjennomføre en kunnskapsoppsummering, søker man først etter all eksisterende kunnskap på et tema man ønsker å vite noe om.

Så velger man ut de studiene som er relevante, og vurderer kvaliteten deres.

Til slutt trekker man ut resultatene fra hver enkeltstudie, og slår dem sammen til et nytt resultat som presenteres i en ny artikkel – en systematisk kunnskapsoppsummering.

Aktuelle kunnskapsoppsummeringer

Lang arbeidstid og ulykkesrisiko

STAMI har gjennomført ei systematisk kunnskapsoppsummering om korleis lang arbeidstid påverkar risikoen for ulykker, nesten-ulykker, tryggleikshendingar og skadar.

Bilde av timeglass

Virkningene av hjemmekontor

Vi har oppsummert kunnskapen som finnes om hjemmekontorets påvirkning på helse og arbeidsmiljø. Hvor ofte man har hjemmekontor og om det er frivillig eller ikke, har stor betydning.

Bilde av dame på hjemmekontor med baby på fanget

Mobbing og søvnproblem

Kunnskapsoppsummeringa viser at å bli utsett for langvarig trakassering eller sosial ekskludering på jobben, gjev auka risiko for å få alvorlege søvnproblem.

Bilde av dame som sover på sofa

Digitalisering og ny teknologi: effekter på arbeidsmiljø og helse

Ny teknologi endrer måten arbeid utføres og organiseres på. Dette har betydning for både arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse.

Bilde av pc-skjerm

Arbeidsfaktorer og risiko for arbeidsuførhet

Tidlig frafall fra yrkeslivet på grunn av arbeidsuførhet (uførepensjon) gir redusert livskvalitet for den enkelte og økte kostnader for samfunnet. Kunnskapsoppsummeringen peker på organisatoriske, psykologiske og sosiale faktorer i arbeidsmiljøet som påvirker risikoen.

Arbeidsforhold av betydning for sykefravær

Systematisk kunnskapsoppsummering om forhold på arbeidsplassen som har betydning for sykefravær.

Bilde av dame som får ryggen undersøkt av lege

Skulderplager ved arbeid med armene hevet

Kunnskapsoppsummeringen viser at det er en sammenheng mellom arbeid med armene løftet og skulderlidelser. Utsatte yrkesgrupper er blant andre tømrere, mekanikere, elektrikere og frisører.

Frisør som klipper hår

Mekaniske eksponeringer og muskel-skjelettplager

Håndtering av utstyr, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske eksponeringer som forekommer på mange arbeidsplasser. Kunnskapsoppsummeringen gir oversikt hvilke forhold som utgjør risiko for plager.

Andre kunnskapsoppsummeringer

Få nyhetsbrev
Lukk