Bakgrunn:
Eksponering for organiske løsemidler kan påvirke nervesystemet. Langvarig eller høygradig eksponering kan føre til kronisk løsemiddelbetinget encefalopati (Chronic Solvent Induced Encephalopathy; CSE).
Prosedyrene for diagnostisering av løsemiddelskade ble foreslått på 1980‑tallet, og det er nå et behov for å revurdere det vitenskapelige grunnlaget som løsemiddellitteraturen bygger på. Nevropsykologiske testmetoder har spilt en sentral rolle ved utredning av nevrokognitive effekter etter eksponering for løsemidler, enten det har vært lette effekter eller alvorlige følger i form av kronisk løsemiddelskade (CSE).
Karakteriseringen av eksponering i de fleste studier har imidlertid ikke vært god nok til å kunne belyse sammenhengen mellom eksponering og respons.
Formål:
Formålet med denne studien har vært å vurdere det vitenskapelige grunnlaget for sammenheng mellom påvirkning på nervesystemet i form av endret nevropsykologisk funksjon og langvarig eksponering for løsemidler, basert på tilgjengelig epidemiologisk litteratur.
Vi ønsket mer spesifikt å vurdere tilgjengelig dokumentasjon for hvilken totaleksponering som må til for å gi økt risiko for løsemiddelskade eller lettere, varige effekter på nervesystemet. Vi ønsket også å vurdere det faglige grunnlaget for bruk av det veiledende administrative kriteriet «10 år daglig fulltids eksponering» som «tilstrekkelig eksponering» til å kunne utvikle løsemiddelskade.
Metoder:
Utgangspunktet for prosjektet var en litteraturstudie av kliniske studier av løsemiddelekponerte [...]