Hjem Prosjekter Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID)

Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID)

Med A-TID skal vi få et bedre data- og kunnskapsgrunnlag om samspillet mellom arbeidstidsordninger og helse og sikkerhet blant arbeidstakere i Norge. Ved å koble arbeidstid med informasjon om helse/sikkerhet, sykefravær, og mer, kan vi bedre forstå effekten av ulike arbeidstidsordninger.

Prosjektleder

  • Dagfinn Matre

    Fagsjef arbeidstidsforskning/ledende seniorforsker

Prosjektdeltakere

Forskningsområde

Temaovergripende

Mange arbeidstakere jobber skift-, nattarbeid eller mange arbeidstimer i strekk, i tillegg til at stadig flere har mer hjemmekontor.

Forskning har påvist noen utfordringer ved ulike typer arbeidstid med hensyn på helse og sikkerhet og trivsel. Foreløpig har vi for lite kunnskap til å kunne komme med klare anbefalinger om arbeidstidsordninger tilpasset både virksomhetenes behov og arbeidstakerens helse. Vi trenger presise data om den faktiske arbeidstiden til enkeltansatte, samt informasjon om arbeidets innhold.

Dette er bakgrunnen for at STAMI har fått oppdrag å etablere Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID). Ved å koble arbeidstid med informasjon om helse/sikkerhet, sykefravær, mm, kan vi bedre forstå effekten av ulike arbeidstidsordninger.

Hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har gått sammen med STAMI for at et slikt register skal komme i stand. A-TID oppfyller alle kriterier i GDPR.

Behandlingsgrunnlaget som vil bli benyttet er GDPR artikkel 6 (1) bokstav e ved at «behandlingen er nødvendig for å utøve en oppgave i allmennhetens interesse» med tilleggene i personopplysningsloven §§ 8 og 9.

Behandlingsgrunnlag

Behandlingsgrunnlaget som vil bli benyttet er GDPR artikkel 6 (1) bokstav e ved at «behandlingen er nødvendig for å utøve en oppgave i allmennhetens interesse» med tilleggene i personopplysningsloven §§ 8 og 9. Det følger videre av GDPR artikkel 6 (3) at behandling med grunnlag i (1) e skal fastsettes i unionsretten eller nasjonal rett som den behandlingsansvarlige er underlagt. Slikt grunnlag er tatt inn i personopplysningsloven § 8 i henhold til GDPR artikkel 6 (2) ved at det er gitt anledning til å behandle personopplysninger etter artikkel 9 (2) j dersom behandlingen er «nødvendig for … formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller statistiske formål».

I tillegg vil personopplysningene behandles «for bedre å forstå hvordan ulike arbeidstidsordninger påvirker risiko for sykdom, skade, ulykker etc.». Dette tillegget gis støtte i fortalepunkt 157 til GDPR.

Om behandlingen er nødvendig, så innebærer dette at det ikke er andre måter å behandle personopplysninger på for å oppnå formålet som er mindre inngripende og sikrer personvernet til den enkelte. STAMIs vurdering er at behandlingen som her beskrives er nødvendig for å oppnå formålet, og det er vurdert at ingen andre måter vil få frem kunnskap om arbeidstidsordninger enn å behandle opplysninger knyttet nettopp til arbeidstid på den måte som her er beskrevet. Vilkåret anser STAMI derfor å være oppfylt.

Formålet med A-TID

Å få et bedre data- og kunnskapsgrunnlag om samspillet mellom arbeidstidsordninger og helse og sikkerhet blant arbeidstakere i Norge.

Vi vil rekruttere et representativt utvalg av større og mindre virksomheter, med ulike arbeidstidsordninger, fra ulike bransjer og sektorer. I første omgang vil vi registrere virksomheter som registrerer arbeidstiden gjennom et av tidsregistreringsselskapene som STAMI har avtale med. Vi starter rekruttering Q1/2022.

Virksomheten skal gi STAMI tilgang til ansattes arbeidstids- og fraværsdata gjennom sitt tidsregistreringsselskap. Data vil deretter automatisk bli overført kryptert til A-TID.

Hvilke fordeler kan virksomheten ha av å være med?

  • Virksomheten kan sammenlikne egne arbeidstidsordninger med bransje- og nasjonale- data over tid, samt få bedre kunnskap om alternative arbeidstidsordninger tilpasset deres behov og ansattes helse.
  • De ansatte får bedre kunnskap om de beste arbeidstidsordninger med tanke på forebygging av sykdom og skade, samt råd om hvordan deres arbeidstidsordning kan redusere risikoen for sykefravær.
  • De ansatte får trygghet for at deres data ikke misbrukes.

Hva vil Norge oppnå?

  • Arbeidslivets parter kan følge utviklingstrender i arbeidstidsordninger over tid. De får et bedre kunnskapsgrunnlag angående forsvarlige arbeidstidsordninger til bruk i forhandlinger eller revisjon av nasjonale arbeidstidsordninger.
  • Myndighetene får oppdatert forskningsbasert beslutningsstøtte fra A-TID (og andre), som kan brukes til å følge utviklingstrender i arbeidstidsordninger og som grunnlag for nye lover og krav.
  • Forskere får bedre kunnskap om hvilke mekanismer kan medvirke til sykefravær, sykdom og risiko for ulykker, slik at de kan gi bedre råd om forebyggende tiltak.
Få nyhetsbrev
Lukk