I over 100 år har skiftarbeid, nattarbeid og utvidet arbeidstid vært diskutert som mulige risikofaktorer for helse og sikkerhet.
Kortsiktige konsekvenser kan være nedsatt oppmerksomhet og funksjon, som bidrar til økt risiko for uheldige hendelser og feilhandlinger. Langsiktige konsekvenser inkluderer ulike sykdommer og helsemessige plager.
Hvor mange har arbeid utenom ordinær dagtid?
Arbeid utenom ordinær dagtid innebærer ofte en skift- eller turnusordning, som kan være med eller uten nattarbeid.
Om lag 850.000, eller 34 prosent av sysselsatte i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus.
Rundt 410.000, eller 16 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten (mellom klokken 22 og 06).
Hvor mange har lang eller utvidet arbeidstid?
Lang eller utvidet arbeidstid kan for eksempel være når planlagt arbeidstid er lengre enn 8 timer per dag eller 40 timer per uke.
Om lag 40.000, eller 5 prosent av sysselsatte, arbeider minst 48 timer i uka. Andelen er høyere blant selvstendig næringsdrivende enn blant ansatte.
Andelen yrkesaktive i disse ulike ordningene som jobber skift, turnus eller har utvidet arbeidstid, har vært ganske stabil de siste ti årene. Det har likevel vært en økning av virksomheter som søker Arbeidstilsynet om lov til å ta i bruk såkalt «oljeturnus», dvs. lange eller kompakte arbeidsbolker, etterfulgt av lengre friperioder. Dette gjelder særlig innen bygg og anlegg, servering og helsesektoren.
Søvn og våkenhet styres av to biologiske prosesser, døgnrytmen (den cirkadiske faktor) og søvnbehovet (den homeostatiske faktor).
Døgnrytmen fremmer våkenhet om dagen og søvnighet om natten, og påvirker nesten alle kroppens funksjoner. Det molekylære urverket som ligger bak døgnrytmen vår, er innbakt i de fleste celler og vev. Man snakker om en «hovedklokke» i hjernen, og perifere klokker, med egne rytmer, i andre deler av kroppen. Disse klokkene er tilpasset vårt tradisjonelle søvn-våkenhetsmønster og de normale vekslingene mellom lys og mørke.
Søvnbehovet forsøker å balansere mengden våkenhet og søvn, slik at søvnbehovet blir større jo lengre våkenperioden er, og tilsvarende mindre jo lengre søvnen varer.
Gjennom alle døgnets våkentimer vil samspillet mellom døgnrytme og søvnbehov bestemme hvor lenge og dypt man sover. Samspillet er spesielt viktig hvis man jobber skift- eller nattarbeid, fordi man da endrer tidspunktene for søvn og våkenhet, noe som kan gi døgnrytmeforstyrrelser.
Tilstrekkelig søvn er en av flere faktorer med betydning for å unngå vedvarende utmattelse både mentalt og fysisk, og for å opprettholde årvåkenhet hos arbeidstakeren. Hvor mye tid som er tilgjengelig for søvn begrenses også av øvrige aktiviteter i en arbeidstakers liv, som måltider, personlig hygiene, sosiale aktiviteter, trening, utdanning, pendling eller en annen jobb.
Fatigue er et begrep som dekker flere, til dels overlappende symptomer, som en følelse av nedsatt energi, generell svakhet, redusert muskelstyrke (fysisk fatigue) og kognitive vansker som konsentrasjons- og hukommelsesvansker (mental fatigue).
Graden av fatigue kan øke dersom arbeidstiden begrenser eller forskyver disponibel tid til søvn, for eksempel ved nattarbeid og lange arbeidsøkter eller overtid.
Menneskets døgnrytme er tilpasset dagaktivitet. Et samfunn som krever tilgjengelighet hele døgnet innebærer at en del arbeidstakere må jobbe utenom vanlig dagtid.
Over tid vil slikt arbeid påvirke oss både fysisk og psykisk.
Kunnskap og råd
Mange arbeidsplasser har gode retningslinjer for å lage skiftplaner, som tar utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens paragraf 10 (AML). Det vil være relevant å vurdere om planene som brukes er utenfor lovens hovedramme, med den ekstra risiko det kan innebære. Men også planer som er utarbeidet innenfor hovedrammene av AML kan være forbundet med risiko.
De beste skiftordningene er de som i størst mulig grad gjør det mulig å opprettholde en vanlig døgnrytme, med søvn om natten og aktivitet om dagen. De risikoreduserende tiltakene nedenfor er utarbeidet med henblikk på dette. Rådene er basert på oppdatert forskning.
Risikoen for uheldige hendelser og skader er lavest på dagskift, høyere på kveldsskift, og høyest på nattskift.
Tidlige morgenskift (med start før kl. 07) innebærer at kroppen må starte mens den ennå er i nattmodus. I tillegg resulterer det ofte i færre timers søvn i løpet av døgnet, med den ekstra risikoen det innebærer.
Risikoen for en usunn livsstil (f. eks. nedsatt fysisk aktivitet og et mer usunt inntak av mat og drikke) øker også ved skift-/nattarbeid.
Risikoreduserende tiltak
- Planlegg for å unngå arbeid som er tungt fysisk, psykisk, eller sikkerhetskritisk i løpet av nattskift, særlig siste del av natten. Tidlig morgenskift (før kl. 07) frarådes.
- Det anbefales å tilrettelegge for søvn og restitusjon både før og etter arbeidsøkten. Der det er mulig, anbefales det å legge til rette for en kort blund eller «powernap» i løpet av nattskiftet (maks 20 min. for å unngå dyp søvn).
- Skift- og nattarbeid og lang arbeidstid ser ut til å bli mer belastende med økende alder. Det anbefales derfor at dette tas hensyn til ved organisering av arbeidet.
Hviletid mellom arbeidsøkter omfatter hviletid mellom skift og mellom skiftperioder.
Kort hviletid mellom to påfølgende skift reduserer muligheten til å hente seg inn og sove. Det betyr også noe hva hvileperioden brukes til. Hensikten med tiden mellom påfølgende skiftperioder er hvile og restitusjon.
Risikoreduserende tiltak
Arbeidsmiljøloven sier at det skal være minst elleve timers arbeidsfri mellom to påfølgende skift, men flere forskningsstudier antyder at 12-16 timer kan være nødvendig. I dette regnestykket bør det også tas hensyn til reisetid.
Risikoen for uheldige hendelser og skader blir større med økende antall timer på jobb. Risikoen øker raskere etter 8 timer, og enda raskere igjen etter 12 timer. Risikoen forhøyes ytterligere ved gjentatte lange skift.
Risikoreduserende tiltak
I størst mulig grad unngå arbeidsøkter over 9 timer, arbeidsuker over 48 timer og lange skift om natten.
Risikoen for uheldige hendelser og skader øker jo mer tid som har gått siden forrige pause.
Risikoreduserende tiltak
Legge til rette for pauser som er av minst 30 minutters varighet, minst hver 4. time.
Lang arbeidstid ser ut til å bli mer belastende med økende alder. Det anbefales derfor at dette tas hensyn til ved organisering av arbeidet.
Rotasjonshastighet:
En langsom skiftordning har mange skift på rad av samme type. I en hurtig skiftordning veksler det ofte mellom ulike typer skift.
Forover- og bakoverrotasjon:
Rekkefølgen på skiftene har også betydning. En skiftordning som roterer forover (dag-kveld-natt), gir mindre forstyrrelser av døgnrytmen enn en ordning som roterer bakover (dag-natt-kveld). Vi kan sammenligne en bakover-roterende ordning med jetlag ved å fly østover, og forover-roterende ordning med jetlag ved å fly vestover.
Antall påfølgende skift:
Risikoen for uønskede hendelser og helseplager øker med antall påfølgende skift. Dette gjelder spesielt ved nattskift, hvor risikoen ser ut til å være høyest på det fjerde nattskiftet. En skiftordning som inneholder flere nattskift på rad kan også forhøye risikoen for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser på kort sikt, og sykdommer på lang sikt. Ved f.eks. oljeplattformer eller andre isolerte arbeidsplasser med bedre muligheter for å tilpasse seg til søvn på dagtid, kan andre anbefalinger gjelde.
Risikoreduserende tiltak
En hurtig forover-roterende skiftordning gjør det lettere å opprettholde en normal døgnrytme, og er derfor som regel å foretrekke. Hvis skiftordningen inkluderer nattarbeid, bør man unngå flere enn tre påfølgende skift av samme type.
Generelle råd
- Sørg for tilstrekkelig muligheter for restitusjon i løpet av et skift, mellom påfølgende skift og mellom sekvenser av skift
- Det anbefales at arbeidstakere får medvirke i planlegging av arbeidstiden
- Arbeidsgivere bør informere arbeidstakere om hvordan man kan forebygge søvnproblemer og andre arbeidstidsrelaterte plager.
- Ta gjerne i bruk rådgivning fra bedriftshelsetjenesten
- En forsvarlighetsvurdering må gjøres ved etablering av nye, og ved endring av eksisterende arbeidstidsordninger.
Arlinghaus, Anna, Philip Bohle, Irena Iskra-Golec, Nicole Jansen, Sarah Jay, and Lucia Rotenberg. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Evidence-based effects of shift work and non-standard working hours on workers, family and community’, Ind Health, 57: 184-200.
Fischer, D., D. A. Lombardi, S. Folkard, J. Willetts, and D. C. Christiani. 2017. ‘Updating the «Risk Index»: A systematic review and meta-analysis of occupational injuries and work schedule characteristics’, Chronobiol Int, 34: 1423-38.
Fischer, Frida Marina, Aline Silva-Costa, Rosane Harter Griep, Michael H Smolensky, Philip Bohle, and Lucia Rotenberg. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Psychosocial stressors relevant to the health and wellbeing of night and shift workers’, Ind Health, 57: 175-83.
Garde, Anne Helene, Luise Begtrup, Bjørn Bjorvatn, Jens Peter Bonde, Johnni Hansen, Åse Marie Hansen, Mikko Härmä, Marie Aarrebo Jensen, Göran Kecklund, and Henrik A Kolstad. 2020. ‘How to schedule night shift work in order to reduce health and safety risks’, Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 46: 557.
Gurubhagavatula, I., L. K. Barger, C. M. Barnes, M. Basner, D. B. Boivin, D. Dawson, C. L. Drake, E. E. Flynn-Evans, V. Mysliwiec, P. D. Patterson, K. J. Reid, C. Samuels, N. L. Shattuck, U. Kazmi, G. Carandang, J. L. Heald, and H. P. A. Van Dongen. 2021. ‘Guiding principles for determining work shift duration and addressing the effects of work shift duration on performance, safety, and health: guidance from the American Academy of Sleep Medicine and the Sleep Research Society’, Sleep, 44.
Honn, Kimberly A, Hans PA van Dongen, and Drew Dawson. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Prescriptive rule sets and risk management-based approaches for the management of fatigue-related risk in working time arrangements’, Ind Health: SW-8.
Kecklund, G., and J. Axelsson. 2016. ‘Health consequences of shift work and insufficient sleep’, Bmj-British Medical Journal, 355: 13.
Lie, J.-A. S., E. Gulliksen, R. Bast-Pettersen, M. Skogstad, T. Tynes, and A.S. Wagstafff. 2008. «Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie.» In. Norway: Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Lie, J.A.S., L. Arneberg, L.O. Goffeng, H. M. Gravseth, A. Lie, C.H. Ljoså, and D. Matre. 2014. «Arbeidstid og helse. Oppdatering av systematisk litteraturstudie.» In.: Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Lowden, Arne, Gülcin Öztürk, Amy Reynolds, and Bjørn Bjorvatn. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Evidence based interventions using light to improve circadian adaptation to working hours’, Ind Health, 57: 213-27.
Moreno, Claudia RC, Elaine C Marqueze, Charli Sargent, Kenneth P Wright Jr, Sally A Ferguson, and Philip Tucker. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Evidence-based effects of shift work on physical and mental health’, Ind Health, 57: 139-57.
Ritonja, Jennifer, Kristan J Aronson, Raymond W Matthews, Diane B Boivin, and Thomas Kantermann. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Individual differences in shift work tolerance and recommendations for research and practice’, Ind Health, 57: 201-12.
Smolensky, Michael H, Alain E Reinberg, and Frida Marina Fischer. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: Circadian time structure impacts vulnerability to xenobiotics—relevance to industrial toxicology and nonstandard work schedules’, Ind Health, 57: 158-74.
Wong, I. S., S. Popkin, and S. Folkard. 2019. ‘Working Time Society consensus statements: A multi-level approach to managing occupational sleep-related fatigue’, Ind Health, 57: 228-44.
Wong, Imelda S, Drew Dawson, and Hans PA VAN DONGEN. 2019. ‘International consensus statements on non-standard working time arrangements and occupational health and safety’, Ind Health, 57: 135-38.
I de senere år er vi blitt mer bevisste på å vurdere ulike arbeidseksponeringer samtidig. I 2017 publiserte Fischer og medarbeidere en «risikoindeks», som på bakgrunn av 29 kvalitetsstudier beregner risikoen for skader og uheldige hendelser på jobb (Fischer D. 2017). Indeksen ble beregnet i en modell som inkluderer fire dimensjoner ved arbeidstid samtidig, det vil si skifttype (når på døgnet man jobber), antall påfølgende skift, skiftlengde, samt antall og varighet av pauser.
Risikoen for skade eller uheldige hendelser er lavest ved dagskift, og klart høyest ved nattskift. Videre øker risikoen for hvert påfølgende skift, og med økende antall timer på jobb. Risikoen øker også jo lenger tid som er gått siden forrige pause.
Et viktig poeng i Fischers indeks er at man som regel er eksponert for en kombinasjon av flere dimensjoner, og da kan risikoen være større enn summen av disse. I tillegg til de fire nevnte dimensjonene, er det andre dimensjoner som også kunne vært aktuelle i modellen, som rotasjonsretning av skiftplanen, hviletid mellom påfølgende skift, hvordan arbeidstimene er fordelt på ukene i planen, og ansattmedvirkning i planlegging av skiftordningen.
STAMI trenger virksomheter til vår forskning på arbeidstid
For å øke kunnskapen om arbeidstid og helse samler STAMI inn arbeidstidsdata til Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID). Alle virksomheter som registrerer arbeidstiden sin elektronisk, kan delta. Virksomhetene som deltar vil få rapporter og råd om egne arbeidstidsdata, tilpasset virksomhetens behov og de ansattes helse.