Prosjekt 2012–2018

Skiftarbeid og helseplager

Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens arbeidsmiljøinstitutt å finne svar på i en forskningsstudie om skiftarbeid, søvn og helse. En rekke studier har vist at skiftarbeid kan føre til ulike sykdommer, men vi vet i dag for lite om mekanismene for hvordan skiftarbeid påvirker for eksempel muskler og ledd og det er bakgrunnen for denne studien.

Prosjektet er en kombinert eksperimentell studie og feltstudie. Målene er 1) å identifisere effekten av eksperimentell søvnrestriksjon på smerte, 2) å identifisere effekten av arbeidsrelatert søvnrestriksjon på smerte, og 3) å identifisere effekten av skift- og turnusarbeid på subjektive helseutfall.

De eksperimentelle studiene (delmål 1 og 2) undersøker smertesystemets følsomhet med standardiserte metoder i laboratoriet ved STAMI. Utfallsmål er subjektive smerteskåringer og hjerneaktivitet målt ved EEG. En feltstudie (delmål 3) kartlegger søvn, arbeidstid og helseplager ved hjelp av en dagbok som fylles ut på smarttelefon over noen uker. Deltakere er sykehusansatte sykepleiere fra hele Norge om jobber i 3-delt turnus.

En mindre gruppe i feltstudien avgir blod-, urin- og spyttprøver og bærer en liten aktivitetsmåler den samme perioden som dagboken fylles ut. De biologiske prøvene blir lagret i en biobank og vil senere bli brukt til å finne molekyler (proteiner og gener) som kan ha betydning for sammenhengen mellom skiftarbeid, søvn og helseplager.

Les mer om Biobanken søvn og smerte

Eksterne samarbeidspartnere
Li Hu, Southwest University, Chongqing, China
Mikko Härmä, Finnish Institute of Occupational Health, Finland
Trond Sand, NTNU, St.Olavs hospital, Trondheim
Bjørn Bjorvatn, Haukeland sykehus/SovNO, Bergen

Prosjektet ga disse funnene

Friske forsøkspersoner som sover omtrent halvparten av det de pleier, blir mer følsomme for smertefulle stimuli, sammenliknet med seg selv når de sover som normalt. Dette ble testet i laboratorieforsøk hvor deltakerne ble bedt om å utsette leggetiden de siste to nettene før forsøket. Resultatene samsvarer med funn fra andre liknende forskningsprosjekter. Deltakerne ble påført moderat smertefulle stimuleringer på huden. Både trykksmerte, varmesmerte og elektrisk smerte ble påvirket, mens kuldesmerte ikke ble det. Endringer i elektrisk hjerneaktivitet, som ble registrert med elektroencefalografi (EEG) tyder på at hjernen behandler smertesignalene annerledes når man har sovet lite, men vi vet ikke nok til å kunne si hva dette betyr.

Resultatene ble omtrent de samme dersom forsøkspersonene var sykepleiere som hadde jobbet to nattevakter i forkant i stedet for å utsette leggetiden. Kombinasjonen nattevakt og laboratorieforsøk er ikke tidligere gjort. At smertesystemet påvirkes også hos arbeidstakere som jevnlig jobber nattevakt er nytt, og kan tyde på at økningen i smertefølsomhet ikke går over selv om man er vant til nattarbeid. Skiftarbeiderne var i tillegg noe eldre enn resten av deltakerne, noe som gjør resultatene mer relevant for den arbeidende befolkningen.

Blant sykepleiere i 3-delt turnus øker risikoen for muskelskjelettplager og hodepine etter en nattevakt, sammenliknet med etter dagvakt. Dette ble testet ved at 679 sykepleiere fra hele Norge fylte ut en søvn- og smertedagbok i 4 uker. Resultater tyder imidlertid på at flere påfølgende netter ikke øker risikoen for plager. Noen av plagene viste en sammenheng med kort søvnlengde. Få dagbok-studier av denne typen er gjort, noe som gjør resultatene spesielt interessante.

Med hensyn til sammenhengen mellom søvnproblemer og muskelskjelettplager kan det se ut som om søvnløshet (insomni) skåret med Bergen insomniskala viser en mer tydelig sammenheng med plager enn trøtthet.

 

Publikasjoner

Få nyhetsbrev
Lukk