Hjem Nyheter Lang arbeidstid kan øke risikoen for ulyk[...]

Lang arbeidstid kan øke risikoen for ulykker på jobben

En ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at lange arbeidsdager og -uker kan øke risikoen for arbeidsulykker.  

Tidligere studier har antydet at risikoen for ulykker og skader øker med lang arbeidstid. Ifølge forsker Dagfinn Matre ved STAMI baserer de tidligere studiene seg til en viss grad på ikke fagfellevurderte studier og studier med lav kvalitet.

Behov for å oppsummere kunnskap

− Vi så derfor behovet for en ny systematisk kunnskapsoppsummering, der studiene som ble inkludert, skulle ha en viss vitenskapelig kvalitet. Vi skulle også vurdere evidensstyrken − altså hvor godt belegg det var for de sammenhengene vi fant, forklarer Matre.

Sammen med forskerkolleger har han ledet en systematisk oppsummering av studier om hvilke mulige konsekvenser lang arbeidstid har for risiko for ulykker, nestenulykker, sikkerhetshendelser og skader. Eksponering ble inndelt i to hovedkategorier: utvidet daglig arbeidstid og utvidet ukentlig arbeidstid.

Hva er systematisk kunnskapsoppsummering?

  • I en systematisk kunnskapsoppsummering (også kalt litteraturgjennomgang) samler, vurderer og oppsummerer man all tilgjengelig forskning på et gitt tema for å få oversikt over tidligere forskning, kunne se på sammenhenger og finne kunnskapshull.
  • Systematiske kunnskapsoppsummeringer representerer et balansert og fullstendig bilde av den samlede kunnskapen, og er derfor ansett som den mest pålitelige formen for vitenskapelig studie.
  • Kunnskapsoppsummeringer kan vise sammenhenger som er tydelige, eller ikke tydelige, og forteller oss noe om hva vi med stor grad av sikkerhet kan si at henger sammen med hva, og hva vi med noe mindre grad av sikkerhet kan si noe om.

Les mer om systematiske kunnskapsoppsummeringer

I litteraturgjennomgangen så en på bransjene transport, industri, helse, bygg/anlegg, landbruk og yrkesaktive generelt.

− Typen hendelser som ble studert inkluderte feilhandlinger, arbeidsskader, trafikkulykker med mer, opplyser Matre.

Fant økt risiko

Resultatene viser en økt risiko for hendelser både ved arbeidsdag lenger enn tolv timer per dag (versus åtte timer eller færre) og lenger enn 55 timer per uke (sammenliknet med 35-40 timer).

Matre understreker at nye studier vil kunne endre konklusjonene, siden evidensstyrken ikke ble vurdert som tilstrekkelig for noen av studiene.

Gjelder hovedsakelig skift- og nattarbeid

Mer bruk av lange arbeidstider i samfunnet øker behovet for kunnskap om mulige konsekvenser av slik arbeidstid for helse og sikkerhet. Flere av studiene inkluderte arbeidstakere som i tillegg til å ha lang arbeidsdag/uke, også arbeidet utenom normal dagtid.

− Konklusjonene gjelder dermed hovedsakelig for skift- og nattarbeid, sier forskeren.

Effekten av lang arbeidstid henger også sammen med andre forhold ved arbeidstiden, som når på døgnet arbeidet utføres, antall skift etter hverandre, varighet av pauser og hviletid mellom to skift og mellom to skiftperioder.

Viktig for planlegging av skiftordninger

Matre mener informasjon om disse forholdene er viktige i planlegging av skift- og turnusordninger.

− Selv om vi har flere bransjer inkludert, fant vi få studier fra andre sektorer enn helse. Det er sannsynlig at konklusjonene er gyldige for flere yrkesgrupper innen helsesektoren, påpeker han.

Skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsuker i norsk arbeidsliv

I alt 34 prosent av alle ansatte arbeider utenom ordinær dagtid i form av en skift- eller turnusordning (26 %) eller en annen ordning (8 %) i 2019. Yrkesgruppene der flest rapporterer at de arbeider utenom ordinær arbeidstid er skipsbefal/flygere, pleie- og omsorgsarbeidere, sykepleiere og servitører.

Andelen ansatte som oppgir å jobbe natt i hovedarbeidsforholdet, er 16 prosent i 2019. Yrkesgruppene der flest rapporterer at de jobber natt er skipsbefal/flygere, politi/vakt, ansatte i operatørindustrien og sykepleiere.

Om lag 5 prosent av alle sysselsatte jobber lange arbeidsuker i 2019, definert som mer enn 48 timer i hovedarbeidsforholdet. Her er det bønder/fiskere, skipsbefal/flygere, toppledere og ledere innen tjenesteyting som i størst grad rapporterer at de jobber lange arbeidsuker.

Les rapporten

Få nyhetsbrev
Lukk