Mens menneskekroppen har tilpasset seg det vekslende døgnmønsteret som følger med den 24-timers rotasjonen av jorden, kan uvanlige arbeidstider føre til forstyrrelser i døgnrytmen, søvnforstyrrelser, redusert ytelse og økt risiko for helseproblemer.

I en ny rapport presenterer forskere ved STAMI en problemstilling knyttet til uvanlige arbeidstider.

− Kjemisk eksponering kan naturligvis skje både i vanlige og uvanlige arbeidstidsordninger. Den nye rapporten peker på at effektene av kjemiske stoffer på arbeidsplassen kan avhenge ikke bare av eksponeringsnivå og varighet, men også av tidspunktet for eksponering, forklarer forsker Jenny-Anne Sigstad Lie ved STAMI.

Påvirkes mer av kjemisk eksponering?

Mange vil kunne tenke at ansatte med uvanlige arbeidstider kan påvirkes mer av kjemisk eksponering – gitt det vi allerede vet om de negative effektene for eksempel skift- og nattarbeid kan ha over tid.

Forskerne har gjennomgått eksisterende forskning som undersøker om tidspunktet for kjemisk eksponering kan påvirke toksisiteten og helseeffektene av kjemikalier. Med toksisitet menes de giftige egenskapene til et kjemisk stoff, målt under bestemte betingelser.

Her kan du lese mer om arbeidstid

Gjennomgangen avdekket at kun et fåtall studier fra dyr og mennesker viser mer uttalte helseeffekter av kjemisk eksponering ved nattarbeid.

Forskerne fant blant annet studier på dyr som tyder på at eksponeringstidspunktet kan påvirke  både biotransformasjonen og toksisiteten av kjemikalier. Biotransformasjon betyr kjemiske forandringer av giftstoffer i levende organismer.

De fant også enkelte epidemiologiske studier, det vil si effekter av støv og endotoksin på lungefunksjon, effekter av aceton på søvnkvalitet og tretthet, effekter av karbondisulfid på koronarsykdom og effekten av kjemikalier på spontanabort, antyder mer uttalte effekter under nattskift sammenlignet med eksponering på dagskift.

Ingen endring i grenseverdier

Den nye rapporten er utarbeidet for Den Nordiske Ekspertgruppen for kriteriedokumentasjon av kjemikalier (NEG), som gir råd om kjemiske eksponeringer i arbeid. Disse rådene bruker myndighetene når de fastsetter grenseverdier.

Grenseverdier er tallverdier som er fastsatt for å begrense den tillatte eksponeringen for kjemiske stoffer eller fysiske agenser på arbeidsplassen.

I rapporten tar forskerne opp problemstillingen knyttet til grenseverdier for kjemikalier og hvordan de vanligvis er basert på en standardarbeidsdag på åtte timer, fem dager i uken og en 40-timers arbeidsuke. Dette tar ikke hensyn til ansatte som jobber under andre arbeidstidsordninger, som for eksempel skiftarbeid, utvidet arbeidstid eller arbeid på kvelds- eller nattskift.

− På bakgrunn av de studiene som til nå er publisert, vurderer vi imidlertid at det vitenskapelige grunnlaget er for tynt til å kunne anbefale endrede grenseverdier i forbindelse med skift- og nattarbeid, oppsummerer Lie.

Anbefaler Quebec-metoden

Når det gjelder utvidet arbeidstid, anbefaler forskerne justering av grenseverdier ved bruk av Quebec-metoden. Metoden kategoriserer stoffer basert på deres toksiske virkning og biologiske halveringstid.

Den gir retningslinjer for å justere grenseverdiene avhengig av varigheten og tidspunktet for eksponering.

− Rapporten gir innsikt i en viktig problemstilling knyttet til grenseverdier for kjemikalier og understreker behovet for å tilpasse slike grenser for å bedre beskytte arbeidstakerne som jobber under unormale arbeidstidsordninger, understreker forsker Merete Bugge, som er én av STAMIs to representanter i NEG.

Les rapporten