Hvert år rammes omkring 3000 yrkesaktive av strømulykker her i landet. De fleste som blir henvist til akuttmottak etter å ha fått strømgjennomgang i kroppen fra lavspenning (< 1 000 volt), er unge friske menn – og ulykken skjer vanligvis på jobb. Men hvor farlig er det egentlig, og trenger de alltid å bli henvist til akuttmottak eller sykehus?
Lars Ole Goffeng er forsker ved STAMI og er en av forfatterne bak en ny kortrapport om temaet. Rapporten beskriver pasienter med strømgjennomgang fra lavspenning ved akuttmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim.
− Dette er en relativt vanlig problemstilling i helsevesenet. Likevel har det vært begrenset med empiri tilgjengelig i Norge, forteller Goffeng.
Lav risiko for komplikasjoner
Rapporten beskriver det første større materialet som publiseres basert på norske erfaringer, og presenterer en gjennomgang av 210 pasienter med strømskader fra lavspenning.
Rapporten bekrefter at risikoen for komplikasjoner i utgangspunktet er lav. Forskerne konkluderte med at når hjerterytme målt med EKG i tidlig fase var normal eller uforandret, oppsto ikke hjerterytmeforstyrrelse senere i forløpet på grunn av ulykken.
− Antallet tilfeldige EKG-funn var på nivå med det vi ser ved screening av friske, og endringene gikk spontant tilbake, forteller Goffeng.
Han håper rapporten kan bidra til å trygge helsepersonell på at relativt enkle undersøkelser og korte observasjoner utenfor sykehus, som for eksempel hos fastlege eller legevakt, holder for de fleste som er utsatt for lavspenning.
Arbeidet er viktig fordi det gjør leger tryggere på hvilke beslutninger det er riktig å ta, og ikke minst hvorfor, i møte med disse pasientene.
Fryktet lemping på krav om sykehusinnleggelse
Inntil nylig ble også innleggelse på sykehus anbefalt ved strømulykker etter lavspenning. Siden anbefalingene om innleggelse ved ulykker ble utformet, er antallet innrapporterte ulykker tidoblet, fra 50 til 500 i året. Mange flere har oppsøkt helsevesenet også ved ulykker som har vist seg å være mindre alvorlige. Utviklingen er viktig og riktig, men for sykehusene ble dette etter hvert svært ressurskrevende.
Goffeng understreker at det kan være spesielle medisinske forhold som er vanskelig for den enkelte elektriker å vurdere selv. Men denne rapporten viser altså at svært mange kan følges opp uten innleggelse på sykehus.
− Rådene fra STAMI er fortsatt at man bør oppsøke medisinsk hjelp hvis man har vært utsatt for strøm gjennom hjerteregion/overkropp, vært bevisstløs, omtåket eller uvel etter ulykken, har brannskader eller tegn på lammelser, balanseproblemer eller nummenhet, understreker Goffeng.
Elektrikerbransjen fryktet lenge at lempingen på kravet om sykehusinnleggelse ville medføre dårligere medisinsk oppfølging.
Dette er neppe tilfelle, ifølge Goffeng, som viser til at fastleger, legevakter, øyeblikkelig hjelp-døgnenheter og mottaksavdelinger på sykehus har mulighet for å ta EKG, og tilgang til laboratorietjenester.
− Å systematisere erfaringer slik som rapporten viser, bidrar til at pasienter ikke overbehandles unødvendig. Arbeidet er viktig fordi det gjør leger tryggere på hvilke beslutninger det er riktig å ta, og ikke minst hvorfor, i møte med disse pasientene, understreker forskeren.
Kan styrke tilliten til helsevesenet
Videre peker han på at arbeidet bidrar til å styrke tilliten til helsevesenet i elektrobransjen.
− Pasienter utsatt for lavspenning har fått varierende oppfølging avhengig av hvor i landet de holder til, og hvem de har møtt. Vi på STAMI har jevnlig fått henvendelser fra pasienter med elektrikerbakgrunn som har vært usikre på om de har fått den oppfølgingen i helsevesenet de mener de bør ha etter en strømulykke, sier forskeren.
Pasienter utsatt for lavspenning vil fortsatt få varierende oppfølging, men fra nå av skal dette aldri være tilfeldig, men forankret i medisinsk kunnskap og systematiske erfaringer. Alle som oppsøker helsevesenet etter en strømulykke, kan derfor forvente å få et begrunnet svar på hvorfor akkurat de får den behandlingen de får, enten det er hjemsendelse etter innledende undersøkelser, eller sykehusinnleggelse med full utredning og overvåking.
− Tilbakemeldinger til pasienten kan nå rett og slett gis med bedre begrunnelser og større tyngde, mener Goffeng.
