Hva er kjemisk og biologisk arbeidsmiljø?

Mange yrkesaktive utfører arbeid som innebærer bruk og kontakt med kjemiske eller biologiske stoffer. Eksponering for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer skjer i hovedsak gjennom innånding, men også gjennom hudkontakt og oralt inntak.

Farene forbundet med eksponering for disse stoffene kan reduseres ved for eksempel å forbedre ventilasjon, bruke nødvendig verneutstyr, eller ta andre nødvendige forholdsregler. Kjennskap til stoffenes egenskaper, kunnskapsbaserte risikovurderinger og riktig vurdering av luftmålinger utført på arbeidsplassen er svært viktig i det forebyggende arbeidet for å sikre at arbeidstakeren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Fakta og forskning om kjemisk og biologisk arbeidsmiljø

Hvem i arbeidslivet er utsatt?

Hele 23 prosent av de yrkesaktive i Norge oppga i 2019 at de har arbeid der de utsettes for kjemiske eksponeringer gjennom innånding. Dette tilsvarer 603 000 yrkesaktive. 31 prosent, det vil si 824 000 yrkesaktive, oppga kontakt med slike eksponeringer på huden og om lag 23 prosent, 600 000 yrkesaktive, rapporterte om daglig kontakt med biologisk materiale.

Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer kan forekomme i mange deler av næringslivet, for eksempel i oljerelatert virksomhet, oppdrettsnæringen, bygg- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og smelteverksindustri, men også innenfor yrker som frisør og renholder.

Eksponering for biologiske faktorer kan forekomme for eksempel i helsevesenet, landbruket, trelast og møbelindustri, avfallshånshåndtering, ved produksjon av næringsmidler og i enkelte tilfeller i kontor- og skolebygg, barnehager og lignende.

Les mer om kjemiske og biologiske eksponeringer i ulike yrker og bransjer hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

Slik påvirkes helsen

I arbeidslivet er det primært ved innånding, men også gjennom hudkontakt og oralt inntak, man kan bli utsatt for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer.
Innånding av kjemiske og biologiske faktorer kan gi luftveisplager og sykdommer i luftveiene som astma, kols, bronkitt og kreft. Enkelte stoffer tatt opp i kroppen via luftveiene kan også gi sykdom i andre organsystemer slik som hjerte- og karsykdommer, sykdommer i nervesystemet og ulike former for kreft.

Hudkontakt med kjemikalier og biologiske faktorer kan gi allergi og hudsykdommer, og enkelte stoffer kan også tas opp i kroppen via huden. Denne eksponeringen kan føre til medisinske tilstander, hvor noen er alvorlige sykdommer, som også kan omfatte kreftsykdom med et potensielt dødelig utfall.

Hvorfor er det viktig å forske på dette?

Sammenhengen mellom eksponeringer og helse er dårlig dokumentert for mange kjemiske og biologiske forbindelser. For å få slik kunnskap er det viktig  å få oversikt over eksponeringer og deres nivåer i arbeidslivet, samt hvilke helseeffekter eksponeringen medfører.

Derfor arbeider STAMI med kartlegging og identifisering av kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsmiljøet som kan medføre helserisiko for arbeidstakere.

Det kan være vanskelig å knytte en eksponering som har skjedd langt tilbake i tid til en helseskade, eller å finne ut hvor mange års eksponering som må til for at en sykdom skal utvikle seg. Det er derfor viktig å følge opp arbeidsmiljø og bransjer over tid. STAMI prioriterer forskning knyttet til utvikling av metodikk som innebærer å finne tidlige markører for sykdomsutvikling. Slik kan man på et tidlig tidspunkt fange opp potensielle helsefarer.

Grenseverdier og regulatorisk toksikologi

For å redusere utvikling av yrkessykdommer eller andre uheldige effekter hos arbeidere som utsettes for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, utarbeides det yrkeshygieniske grenseverdier for flere forurensinger i arbeidsluft. Grenseverdiene settes av Arbeidstilsynet i dialog med arbeidslivets parter ut fra toksikologiske, tekniske og økonomiske vurderinger. Det toksikologiske grunnlaget utarbeides av STAMI etter en kritisk gjennomgang av nasjonal og internasjonal forsking på sammenhenger mellom eksponering og helseeffekt . De fleste forskningsprosjekter knyttet til kjemiske og toksikologiske problemstillinger ved STAMI, har høy relevans for arbeidet med å sette grenseverdier.

Eksponeringsmålinger

Sentralt i arbeidet med å sette yrkeshygieniske grenseverdier er også resultat-sammenstillinger av målinger utført i arbeidslivet. Eksponeringsmålinger er en del av hver enkelt virksomhets arbeid for å dokumentere at det kjemiske og biologiske arbeidsmiljøet holder en god standard og utgjør en viktig basis for risikovurderinger og forebyggende arbeid. Har virksomheter kjennskap til hva man blir utsatt for på jobb, så vet man også hvilke tiltak som må settes inn og hvor de bør rettes for å redusere eksponeringer.

Med disse målingene får virksomhetene dokumentasjon på hvorvidt luftkonsentrasjonene er innenfor grenseverdiene satt av Arbeidstilsynet. STAMI leier ut prøvetakingsutstyr til dette formålet og utfører laboratorieanalyser. Målingene omfatter ofte innsamling av luftprøver fra pustesonen til arbeidstakere i arbeidslokalene over en hel arbeidsdag, med en etterfølgende laboratorieanalyse, som gjør det mulig å beregne arbeidstakernes eksponeringsnivå.

Registrering av målinger

Nasjonalt elektronisk eksponeringsregister for kjemiske eksponeringsmålinger (EXPO) er en nasjonal database som driftes av STAMI. Registeret inneholder i underkant av 100 000 målinger av arbeidsluft, og sikrer god tilgang på aggregerte data fra målinger, også over tid.

EXPO Online er en gratis og sikker nettløsning som virksomheter kan bruke for å registrere og lagre sine luftprøver, som vil gi virksomheter oversikt over egne luftmålinger. En av fordelene med å lagre målingene på ett sted er at man kan sammenligne målinger over tid, og se om tiltak har gitt resultat.