Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer er utbredt blant personer i yrkesaktiv alder. Og det koster.
− Oslo Economics har estimert den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til arbeidsrelatert sykdom, skade, sykefravær og uførhet til om lag 75 milliarder kroner, forteller STAMI-forsker Eirik Degerud, som sammen med kollega Hans Magne Gravseth står bak en ny rapport om arbeidsskader.
Formålet med rapporten er å gi en oppdatert beskrivelse av forekomsten av arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer blant norske sysselsatte.
I rapporten presenterer STAMI resultater fra tilleggsundersøkelsen til den landsomfattende arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som ble gjennomført i 2020.
Nytt i årets rapport er at STAMI-forskerne også har sett nærmere på utviklingen i arbeidsskader i perioden 2007 til 2020, basert på tall fra tilleggsundersøkelsene gjennomført i 2007 og 2013.
Se webinar: Skader i arbeidslivet
120 000 arbeidsskader
Rapporten sier at det i 2020 var om lag 120 000 arbeidsskader blant sysselsatte på norske arbeidsplasser.
Det tilsvarer en forekomst av arbeidsskader blant sysselsatte på 3,3 prosent. I 2007 og 2013 var denne andelen henholdsvis 3,2 og 3,1 prosent.
Skadeforekomsten var litt høyere blant menn enn blant kvinner og noe høyere i yngre enn i eldre aldersgrupper. Slik har andelen sysselsatte med arbeidsskader vært siden 2007:
- 2007: 3,8 prosent blant menn, og 2,4 prosent blant kvinner
- 2013: 3,4 prosent blant menn, og 2,6 prosent blant kvinner
- 2020: 3,7 prosent blant menn og 2,8 prosent blant kvinner
Les også: Nye tall på arbeidsskader og dødsfall i bygg- og anleggsnæringa
Mange skader i bygge- og anleggsvirksomhet
I 2020 var det 13 næringer og 21 yrkesgrupper som hadde en høyere forekomst av arbeidsskader enn gjennomsnittet. Høy risiko for arbeidsskade ser vi innenfor næringene:
- bygge- og anleggsvirksomhet
- industrien (ikke næringsmidler)
- godstransport, post og lagring.
Det er også en høyere skaderisiko i næringene hjemmetjeneste og sykehjem, pleie- og omsorgsinstitusjoner. Her er yrkene sykepleier, vernepleier, sosialarbeider og pleie- og omsorgsarbeider.
Også i næringen overnatting og servering, samt i næringen jordbruk, skogbruk, fiske og akvakultur er det en høyere skaderisiko.
Arbeidsskader kan få alvorlige konsekvenser for helse og arbeidsdeltakelse, og derfor er behovet for forebygging stort
Yrkene med flest skader
Hvis man bare ser på yrkene der en høy andel har vært utsatt for skade, ser vi at det i stor grad er yrker som går igjen i næringene nevnt over.
De yrkene der høyest andel oppgir at de har vært utsatt for en arbeidsskade, er:
- Tømrer
- Bonde eller fisker
- Kokk eller kjøkkenassistent
- Byggearbeider
- Elektriker og lignende
- Sjåføryrker
- Sykepleier
- Operatør i industri
- Mekaniker
- Pleie- og omsorgsarbeider
Denne oversikten tar ikke høyde for forskjeller i alvorlighetsgrad av arbeidsskader.
Flere skader innen transport
Ser vi på endringer over tid, var andelen sysselsatte med arbeidsskader lavere i 2020 enn i undersøkelsen fra 2013 innen de sammenslåtte næringsgruppene jordbruk, skogbruk og fiske, industri, overnatting og servering.
Andelen sysselsatte med arbeidsskader var høyere innen transport og lagring, helse- og sosialtjenester, undervisning, og bygge- og anleggsvirksomhet. Innen næringen transport og lagring har det vært en markant økning fra 3,2 prosent i 2007 og 2,4 prosent i 2013 til 5,6 prosent i 2020.
− I de siste årene har denne næringen opplevd endringer som kan ha betydning for økningen i arbeidsskader. På den ene siden har hjemlevering av mat gjennom leveringstjenester vokst siden 2013, med økt bruk av sykler og elektriske sparkesykler som framkomstmiddel. Videre har det blitt vanligere med hjemlevering av varer fra matbutikker og hjemlevering av varer bestilt over internett, og spesielt i forbindelse med koronapandemien. Det har ført til et behov for flere nye ansatte, forklarer Degerud.
Økt vold i kvinnedominerte næringer
De mest vanlige skadetypene totalt sett var fallskader, akutte fysiske overbelastninger og forstuinger, kontakt med skarp og spiss gjenstand, det å bli truffet av en gjenstand, og voldshandlinger.
De tre første utgjør majoriteten av skadene innen mange næringer. Voldshandlinger har en høyere forekomst blant kvinner og utgjør halvparten av alle arbeidsskader innen undervisning og en tredel av skadene innen helse- og sosialtjenester.
Degerud setter dette i sammenheng med økningen av arbeidsskader for kvinner generelt.
− Innen næringen helse- og sosialtjenester har forekomsten av skader variert fra 3,3 prosent i 2007 til 3,5 prosent i 2013, og 4,5 prosent i 2020. Dette er en næring med høy kvinneandel, og om lag 23 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber i denne næringen, påpeker Degerud.
Han trekker også frem undervisning som en kvinnedominert næringsgruppe med et noe økt skadeomfang. Utviklingen innen undervisning var stabil på 2,4 prosent fra 2007 til 2013, men har økt til 3,4 prosent i 2020.
− Tallene fra tilleggsundersøkelsen understøtter at ansatte innen helse- og omsorgssektoren og undervisning har en økt risiko for å bli utsatt for vold på jobben. Dette er en utvikling vi bør følge godt med på, understreker forskeren.
Bidrar til god forebygging
STAMI-forskerne håper rapporten vil bidra til å øke kunnskapen om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer.
− Arbeidsskader kan få alvorlige konsekvenser for helse og arbeidsdeltakelse, og derfor er behovet for forebygging stort. Økt kunnskap og bevissthet om skadeomfang og skadetyper og om arbeidsmiljøets betydning for arbeidsskaderisiko vil kunne bidra til målrettede forebyggende tiltak, sier Degerud.
Forebygging krever kunnskap om hvor skader og sykdom oppstår, og til dette trenger man et godt datagrunnlag. I Norge har vi dessverre mangel på gode, representative og komplette data på arbeidsulykker og skader. Den offisielle statistikken, basert på arbeidsgivers melding til NAV, har betydelig under- og til dels skjevrapportering. De seneste årene har det blitt meldt i overkant av 20 000 skadetilfeller til NAV. Underrapportering er også utbredt i våre naboland.
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som også er en landsrepresentativ spørreundersøkelse med svarplikt og høy svarprosent, har to ganger tidligere (i 2007 og i 2013) hatt en tilleggsundersøkelse om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. Disse undersøkelsene har gitt verdifull kunnskap, blant annet om det totale omfanget av arbeidsskader og skadenes fordeling på yrker, næringer og andre relevante dimensjoner, uavhengig av fraværslengde. I 2020 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) på ny en slik tilleggsundersøkelse, med 16.500 deltakere. Denne undersøkelsen kom som et direkte resultat av den lovpålagte EU-forordningen (EU) 2018/1709. Her ble medlemslandene (og EØS-landene) pålagt å gjennomføre undersøkelsen med i alt 11 spørsmål: 4 om arbeidsskader, 5 om arbeidsrelaterte helseproblemer og 2 om eksponeringer i arbeidet.
Det ble gjort noen tilpasninger av hvordan enkelte spørsmål ble formulert på norsk. Det var også rom for å legge til spørsmål og svaralternativer på eksisterende spørsmål. STAMI inngikk i den forbindelse avtale med SSB om tre nye spørsmål (mer detaljert om type ulykke, mer detaljert om fysiske arbeidsmiljøforhold og mer detaljert om psykososiale arbeidsmiljøforhold) og til sammen sju tilleggssvaralternativer på ulike EU-forordnede spørsmål.