Hvert år blir mange arbeidstakere skadet på jobb. De offisielle tallene bygger i stor grad på skader som arbeidsgivere melder inn, og tidligere undersøkelser tyder på stor grad av underrapportering.
Forskere ved STAMI og Oslo universitetssykehus har derfor undersøkt arbeidsskader som faktisk førte til behandling ved Oslo skadelegevakt, allmennlegevakten eller traumemottaket ved Oslo universitetssykehus. I løpet av ett år, fra november 2021 til oktober 2022, registrerte de 6 015 arbeidsskader.
– Bedre kunnskap om hvem som skader seg, og i hvilke yrker skadene skjer, er viktig for å kunne sette inn forebyggende tiltak der behovet er størst, sier Hans Magne Gravseth, overlege ved STAMI og førsteforfatter av studien.
Unge menn skader seg oftest
Forskerne beregnet 11,6 arbeidsskader per 1 000 sysselsatte i Oslo i løpet av ett år.
Dette kalles insidens, og beskriver hvor mange nye skadetilfeller som oppstår i en bestemt gruppe i løpet av en bestemt periode.
Risikoen var klart høyest blant unge menn. Blant menn mellom 20 og 24 år ble det registrert 36 arbeidsskader per 1 000 sysselsatte.
Yrke hadde også stor betydning. Bygningsarbeidere og den sammensatte gruppa bønder og havbruksarbeidere skilte seg særlig ut, med mer enn 100 skader per 1 000 sysselsatte i året. Også tømrere og snekkere, rørleggere, elektrofagarbeidere, og kokker og kjøkkenassistenter hadde relativt høy skadeforekomst.
De fleste skadene var heldigvis milde. Totalt ble 89 prosent klassifisert med lav alvorlighetsgrad.
Høyere risiko blant arbeidstakere på korttidsopphold
Et annet tydelig funn gjaldt utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold i Norge. Det vil si personer som oppholder seg her i mindre enn seks måneder. Disse hadde mer enn dobbelt så høy risiko for arbeidsskader som andre sysselsatte.
92 prosent i denne gruppen var menn, og skadene var i gjennomsnitt mer alvorlige.
– Utenlandske arbeidstakere kan oftere arbeide i yrker med høy skaderisiko. Språkbarrierer, mangelfull opplæring og kort erfaring på arbeidsplassen kan også spille inn. Studien kan imidlertid ikke forklare fullt ut hva som forklarer den økte risikoen, forklarer Gravseth.
Ingen nedgang blant kvinner
Forskerne sammenlignet også resultatene med tidligere undersøkelser fra Oslo. I 1973 ble det registrert 33 arbeidsskader per 1 000 sysselsatte. I 2001 var tallet 14, mot 11,6 i den nye studien.
Men nedgangen gjelder bare menn.
For kvinner har skadeforekomsten vært omtrent uendret gjennom flere tiår, med rundt sju skader per 1 000 sysselsatte per år. Gravseth peker blant annet på at vedvarende høy eksponering for vold og nye krav og oppgaver i kvinnedominerte omsorgsyrker kan ha motvirket effekten av forebyggende tiltak.
Vold utgjorde 5,6 prosent av alle arbeidsskadene. Vektere og den sammensatte gruppa sosialarbeidere og miljøarbeidere var blant yrkesgruppene som var mest utsatt for vold.
Mangler gode nasjonale tall
Studien omfatter bare skader behandlet ved tre behandlingssteder i Oslo. Den kan derfor ikke fortelle hvor mange som skades på jobb i hele Norge.
Skader som behandles andre steder, kommer heller ikke med. Dette er ifølge forskerne en viktig utfordring. I 2022 ble det offisielt meldt inn i underkant av 23 000 arbeidsskader i Norge.
Befolkningsundersøkelser har derimot antydet rundt 120 000 arbeidsskader årlig.