Eksponering i arbeidet kan bidra til ulike negative helsekonsekvenser for de eksponerte.
I arbeidslivet kan man utsettes for mange ulike typer støv, avhengig av hvilket arbeid man utfører. Ifølge tall fra avdelingen Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og –helse ved STAMI, rapporterer flere ulike yrkesgrupper å være til dels meget utsatt for støveksponering i arbeidet. De som oppgir å være høyest eksponert finner man innenfor sektorene bygg og anlegg, industri og landbruk. Også andre yrkesgrupper rapporterer om støveksponering, for eksempel innen renholdssektoren og helsesektoren.
Når støv skal defineres i forskningssammenheng, benyttes begrepet aerosoler om luftbårne partikler, dråper og spray. Disse deles ofte inn i undergruppene bioaerosoler, samt organisk og uorganisk støv, avhengig av deres sammensetning.
Noen eksempler på bioaerosoler er kornstøv, trestøv, mikroorganismer som bakterier og muggsopp, mykotoksiner og bakterier med endotoksiner. Organisk støv kan være små dråper fra en spraymaling som brukes til billakkering, stekeos, dieseleksos, rengjøringsmidler eller partikler som genereres når du glider skiene dine. Eksempler på uorganisk støv er mineralstøv fra stein, kvarts, sement eller asbest, metallstøv som blant annet finnes i sveiserøyk og kjemikaliestøv som man blant annet finner i kunstgjødsel.
Eksponering i arbeidet kan bidra til ulike negative helsekonsekvenser for de eksponerte. Hvilke helseeffekter som følger av eksponeringen avhenger av partiklenes størrelse og deres kjemiske sammensetning. I tillegg har individuell følsomhet betydning for hvilken effekt en eksponering kan gi.
STAMI har mange forskningsprosjekt hvor vi ser på ulike former for eksponering for støv og helseeffekter; fra kornstøv i møller, til støv i produksjon av aluminium, fra trestøv, sementstøv og asfalt, til avløp og flere andre typer industrier og yrker hvor en utsettes for eksponeringer for støvtyper som alle kan gi forskjellige helseeffekter.