Ansatte i trevareindustrien eksponeres for organisk støv (trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og endotoksiner) og damp (monoterpener) under håndtering og behandling av trevarer.
Trevareindustrien i Norge har om lag 100.000 sysselsatte. Tall fra STAMI viser at 29 prosent oppgir at de tydelig kan se eller lukte organisk støv på jobb.
Trestøv kan være dårlig nytt for helsa
Å puste inn trestøv har vært knyttet til luftveisplager og sykdommer, som astma, kronisk bronkitt samt akutte og kroniske endringer i lungefunksjonen. I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende.
Trestøv må derfor overvåkes i trebearbeidende industri for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
I den forbindelse har STAMI gjennomført Trestøvprosjektet.
− I Norge har vi ingen systematiske studier av trestøveksponering i trevareindustrien. Dermed er det behov for å øke kunnskapsgrunnlaget, noe funnene i denne rapporten bidrar til, forteller overingeniør Ine Pedersen, som har ledet trestøvprosjektet.
Moderat eksponering for trestøv
Forskere fra STAMI gjennomførte personbårne eksponeringsmålinger for trestøv ved 23 bedrifter i vintersesongene fra 2019 til 2023.
− Vi fant at eksponeringen for trestøv var moderat blant ansatte som arbeidet med myke treslag, og var for det meste under grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv. For ansatte som arbeidet med en blanding av harde og myke treslag, overskred eksponeringen grenseverdien på 1 mg/m3 inhalerbart trestøv i 25 prosent av tilfellene, sier Pedersen.
Eksponering for andre komponenter
Eksponeringsnivået for monoterpener, formaldehyd og acetaldehyd var under grenseverdiene for alle ansatte.
Likevel var det høyere i bedrifter som kun jobbet med myke treslag sammenlignet med bedrifter som jobbet med en blanding av harde og myke treslag.
Eksponering for mikrobielle komponenter var også svært lav for alle ansatte. Blant ansatte som jobbet med en blanding av harde og myke treslag var eksponeringen høyere enn for de som bare jobbet med myke treslag.
Resirkulering av luft
Resultatene viste videre at resirkulering av luft ikke hadde vesentlig betydning for eksponering av trestøv fra myke treslag.
Ved arbeid med en blanding av harde og myke treslag ble det kun brukt resirkulering av luft, og effekt på eksponering for inhalerbart støv kunne derfor ikke vurderes ut fra det innsamlede materialet.
− Konsentrasjonen av flyktige forbindelser var lavere ved bruk av resirkulert luft enn ikke-resirkulert luft. For formaldehyd, som det ble målt høyest konsentrasjon av, var ikke forskjellen statistisk signifikant. Resirkulering av luft hadde ingenting å si for eksponering for endotoksin, men for bakterier var det høyere nivåer ved resirkulert luft, sier STAMI-forsker Anne Straumfors, som er fagansvarlig i prosjektet.
Effekter av befuktningsanlegg
Resultatene viste at eksponering for trestøv ved arbeid med en blanding av harde og myke treslag var lavere med befuktningsanlegg enn uten.
− Det forventet vi, siden vanndråpene kan «fange» og dermed dempe støvet, forklarer Straumfors.
Ansatte i bedrifter med befuktningsanlegg hadde noe høyere eksponering for endotoksin, bakterier og formaldehyd enn ansatte i bedrifter uten befuktningsanlegg. For monoterpener var det ingen forskjell. Eksponering for acetaldehyd var høyere uten befuktning enn med befuktning.
− Vi har sammenlignet eksponering ved bruk av luftresirkulering og befuktning på tvers av produksjonstyper. Resultatene må derfor tolkes med et forbehold om at forskjeller som primært er knyttet til produksjonstyper, kan spille inn, understreker Straumfors.
Godt ventilasjonsanlegg er viktig
− Resultatene våre viser at ventilasjonen kan fjerne partikler og redusere nivået av monoterpener i arbeidsluften, men disse resultatene er basert på få målinger. Resultatene tyder videre på at et godt vedlikeholdt ventilasjonsanlegg er viktigere for god luftkvalitet enn om luften blir resirkulert eller ikke, sier Ine Pedersen.
Først og fremst må trestøv og andre komponenter overvåkes i trebearbeidende industri for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Mange bedrifter i trevareindustrien benytter resirkulering av luft i høst- og vintersesongen. Da kan ferdig oppvarmet luft fra arbeidslokalet filtreres og sendes inn i arbeidslokalet igjen.
Uten resirkulering av luft må ventilasjonsluften kontinuerlig tilføres varme og fuktighet for å oppnå tilstrekkelig temperatur og riktig relativ luftfuktighet i arbeidslokalet.
Trestøv er av IARC klassifisert som kreftfremkallende, og det er ikke tillatt å
resirkulere luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier eller stoffer, ifølge
Arbeidsplassforskriftens §7-2 andre ledd. Det finnes imidlertid et unntak, beskrevet i paragrafens tredje ledd. Unntaket tillater resirkulering av luft som inneholder trestøv. Unntaket har eksistert i Norge i flere år. I forbindelse med revisjoner av forskriften har det blitt foreslått å fjerne unntaket.
Oppvarming og befuktning av ventilasjonsluft har både en økonomisk og en praktisk side ved seg. Det er derfor viktig å vite om dagens unntak og de tekniske løsninger som er i bruk ivaretar arbeidshelse i tilstrekkelig grad knyttet til grenseverdi. Eventuelt om fjerning av
unntaket kan ha ønsket effekt i så måte. Økt kunnskap om trestøveksponeringen og hva trestøv består av vil bedre grunnlaget for å vurdere unntaket.