Vi står midt oppe i store endringer i både samfunn og arbeidsliv. Fra et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig å se på hvilken risiko slike endringer bringer med seg slik at vi kan stå best mulig rustet som arbeidstakere på fremtidens arbeidsplass.
Ny og viktig kunnskap
I Norden pågår et større forskningsprosjekt om fremtidens arbeidsmiljø – Future of Work. Her er Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med og undersøker hvilke konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har å si for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære. Funnene så langt tyder på at ny teknologiutvikling og -bruk påvirker oss i ganske stor grad allerede.
– Innføring av nye teknologier på jobben kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav, økte krav til arbeidsmengde og vanskeligere arbeidsoppgaver. Dette kan igjen føre til en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.
Han peker på at slike problemstillinger nå er så aktuelle som aldri før.
– Covid-19-pandemien har gjort det nødvendig for store deler av arbeidslivet å jobbe hjemmefra. Teknologien gjør dette mulig, og mange virksomheter har innført nye måter å arbeide på. Men vi vet foreløpig lite om konsekvensene hvis man fortsetter med slike ordninger over tid, presiserer han.
Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig.
Technostress og telepress
Ordene «Technostress» og «telepress» beskriver det Christensen snakker om: forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg til at man kan bli «technostresset» og sliten av kontinuerlig å lære seg ny teknologi, opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og risiko for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Telepress handler om at arbeidstaker helt tiden føler et press om å være tilgjengelig. Det kan bli vanskelig å trekke en klar grense mellom jobb og privatliv. Dette kan påvirke arbeidstakernes hvile og restitusjon, og dermed velvære og trivsel både på jobb og hjemme.
Hvordan begrense stress og press ?
Forskerne fant også faktorer som kan begrense technostress, for eksempel teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien og høy grad av involvering. Disse faktorene var knyttet til mer positive effekter, slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.
– Vi så altså at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakernes velvære. Potensialet for effekter er i stor grad avhengig av hvilken måten ny teknologi innføres på, sier forskeren videre.
Studiene viser at det finnes balanserende tiltak, blant annet å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid.
– Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig. Nettopp det kan være ekstra viktig å ta med seg i en slik arbeidssituasjon vi er i nå, der mange av oss både opplever økt fjernarbeid, innføring av ny teknologi, usikkerhet og omorganisering samtidig, sier Christensen.
Effekter på helse og arbeidsmiljø
Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.