Nyhet

Årsakssammenhenger mellom brystkreft og nattarbeid

Hvorfor er sykepleiere som jobber om natten mer utsatt for brystkreft? STAMI undersøker de underliggende biologiske mekanismene som kan forklare årsakene til den økte risikoen.

Innsikt i biologiske sammenhenger vil i det lange løp kunne bidra til å forebygge brystkreft. Helt siden de første studier som viste en sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft ble presentert for rundt 25 år siden, har man forsøkt å finne ut hva det er ved nattarbeid som er uheldig. Fordi det alltid vil være noen som må arbeide natt, forskes det på hvilke hensyn man bør ta, for å minske risikoen.

– Jo bredere forståelse man har om hvordan arbeidstider kan påvirke risikoen for brystkreft, jo bedre kan man tilrettelegge arbeidsmiljøet for skiftarbeidere, og forebygge sykdom, fastslår STAMI-forskerne Shan Zienolddiny og Jenny-Anne S. Lie.

Illustrasjonsfoto av sykepleier som triller pasient på sykehjem

 

Forskning på sammenhenger mellom brystkreft og skiftarbeid har engasjert Zienolddiny og Lie i mange år. De forteller at det nye som har kommet frem i forskningen deres de siste årene, er at endringer i gener som har med syntesen av hormonet melatonin å gjøre, viser seg at kan medvirke til å øke bryskkreftrisikoen blant nattarbeidere.

– Et annet nylig funn er at skiftarbeid som involverer nattarbeid påvirker kromosomene, opplyser de.

Brystkreft og nattarbeid forskes bredt på

Flere studier, blant annet fra STAMI, har vist at sykepleiere som jobber om natten er mer utsatt for brystkreft enn de som bare jobber dagtid. Blant annet viste en studie fra STAMI og Kreftregisteret at flere års arbeid i skiftordninger med mange påfølgende nattskift økte risikoen for brystkreft hos kvinnelige sykepleiere. Som forebyggende tiltak foreslår forskerne å begrense antall påfølgende nattskift.

For å kunne gi flere forskningsbaserte anbefalinger, har STAMI forsket videre på de underliggende biologiske mekanismene bak sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft.

Varighet og intensitet av nattarbeid påvirker kromosomene

I endene av hvert kromosom befinner det seg lange elementer som kalles telomerer. Sammen med proteiner, beskytter disse kromosomene mot å bli nedbrutt av aldringsprosesser eller miljøfaktorer. Flere studier har vist at skiftarbeid kan påvirke lengden på telomerene. Forkortning av telomerene vil gjøre arvestoffet ustabilt, som igjen er en mulig mekanisme for utvikling av ulike kreftformer.

– En av våre siste studier viste også en sammenheng mellom varighet og intensitet av nattarbeid, telomerforkortning og økt brystkreftrisiko blant sykepleiere. I tillegg har vi sett at nattarbeid kan føre til epigenetiske forandringer i noen døgnrytme-gener som vi kaller klokkegener. Dette kan også øke risikoen for brystkreft, forklarer Shan Zienolddiny.

Risikoen vil imidlertid variere fra person til person. STAMIs data, som kun viser risiko på gruppebasis, egner seg dermed ikke til å si noe om individuell kreftrisiko, påpeker han.

Døgnrytme, melatonin og brystkreft

En hypotese som kobler nattarbeid til brystkreft, går ut på at forstyrrelsen av den normale døgnrytmen er med på å øke risikoen. Kroppen er programmert til å være aktiv når det er lyst, og sove om natten.

– Den som arbeider om natten må skyve tidspunktene for blant annet søvn og måltider, og blir utsatt for lys på et tidspunkt da kroppen er programmert til å sove, forteller Jenny-Anne Lie.

Eksponeringen for lys om natten forstyrrer i tillegg den normale produksjon av hormonet melatonin, et hormon som produseres om natten og som blant annet har betydning for immunforsvaret. Forskning viser at også dette er en faktor som kan være med på å påvirke kreftutvikling.

STAMI har tidligere studert genvarianter av klokkegener i relasjon til brystkreftrisiko blant de norske sykepleierne. Resultat fra både STAMIs og andres studier har visst at genetiske varianter og epigenetiske forandringer, som DNA-metylering i klokkegenene, kan påvirke risikoen for kreft. DNA-metylering er en kjemisk prosess som ofte skjer i genene. Cellene bruker denne prosessen for å skru av eller skru på genene i respons til forskjellige miljøpåvirkninger.

– Funn i vår senere forskning tyder på at metylering i melatoninreseptorgenet er involvert i prosessen, sier Zienolddiny og Lie.

Arbeidet med å komme til bunns i den komplekse koblingen mellom brystkreft og skiftarbeid vil holde frem for STAMI-forskerne. Videre planlegges det en rekke samarbeid med forskere i Europa, USA og Australia for å se på årsakssammenhenger.

 

Fakta om brystkreft

  • Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis
  • I 2017 fikk 3 623 kvinner brystkreft i Norge, ifølge Kreftregisteret.
  • Forekomsten av brystkreft har økt jevnt de siste tiårene.
  • Skiftarbeid, særlig nattarbeid, har i de siste 25 år blitt undersøkt som en mulig medvirkende årsak til brystkreft og noen andre kreftsykdommer.
  • Studiene fra STAMI baserer seg på spyttprøver fra norske sykepleiere fra den norske sykepleiekohorten. Arvestoffet (DNA) fra spyttprøvene blir ekstrahert og analysert for genvarianter, telomerlengde eller DNA-metylering.

 

Siste vitenskaplige artikler om emnet

  • Lengre artikkel om brystkreft-forskningen fra STAMI i tidsskriftet Ramazzini fra Den Norske Legeforening. Årgang 25 - 2018 / Nr. 2.

Andre artikler knyttet til Genetiske faktorer

  • Mobbing, genetikk og smerte

    Mobbing er et utbredt problem på norske arbeidsplasser, og kan føre til alvorlige helseproblemer – deriblant smerte. Vi vet fra tidligere studier at både stresstoleranse og smerte påvirkes av genetiske faktorer. I en ny studie fra STAMI ser vi at genetiske forskjeller i serotonin-signalisering kan påvirke sammenhengen mellom mobbing og smerte.

  • Ukjente genvarianter påvirker lungekreft

    Resultater fra en stor multinasjonal studie der STAMI deltok ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics. Biologiske prøver fra Norge ble sammen med tilsvarende prøver fra en rekke land underlagt omfattende genetiske analyser. Det ble identifisert 10 hittil ukjente genvarianter som påvirker risiko for utvikling av lungekreft.

  • Ny doktorgrad: FOXA-gener og lungekreft

    Stipendiat Audun Trygge Haugen Bersaas vil den 2. juni forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo. Hans hovedarbeid er utført ved instituttet.

  • Eksposom og eksposomikk

    For å forstå årsakene til, og forebygge sykdom, er det nødvendig å kartlegge de yrkes- og miljømessige årsakene i vid forstand. Hvorfor utvikler noen mennesker kreft, astma, diabetes, hjerte- og karsykdommer, eller Parkinsons sykdom? Svaret koker ofte ned til samspillet mellom vårt arvestoff DNA, vår livsstil og ulike miljøpåvirkninger vi blir eksponert for.

  • Kreftrisiko: eit samspel mellom arv og miljø

    Ikkje alle som blir eksponerte for kreftframkallande stoff, får kreft. Det kjem an på mellom anna kor lenge og kor mykje arbeidstakaren har vore eksponert, korleis kroppen handsamar dei kreftframkallande stoffa, og korleis dei når fram til celler i kroppen.

  • Klokkegenar kan påverke risikoen for brystkreft hos arbeidstakarar som jobbar natt

    Ny forsking ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at spesifikke variasjonar i klokkegenane kan auke risikoen for brystkreft hos kvinner som jobbar nattskift.

Få nyhetsbrev
Lukk