I Norge opplever til enhver tid rundt fem prosent av arbeidstakere seg mobbet på jobben. I tillegg er det rundt 15 prosent som er utsatt for systematisk trakassering i jobbsammenheng uten at de nødvendigvis vil bruke merkelappen mobbing på det de opplever.
I enkelte tilfeller er det sjefen som er mobberen.
− Trakasserende ledere viser til overordnede som utsetter sine ansatte for vedvarende trakasserende handlinger på arbeidsplassen. Dette kan være åpne og direkte handlinger som å latterliggjøre eller kritisere ansatte i andres nærvær, komme med negative bemerkninger og urettmessig kjefting, men kan også være indirekte og mindre synlige handlinger som å aktivt overse eller ignorere underordnede eller sabotasje av arbeid, forklarer Morten Birkeland Nielsen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi og forsker på STAMI.
Vi vet allerede fra forskning at muskelskjelettsmerter har en klar sammenheng med organisatoriske og psykososiale forhold – det handler om hva en er utsatt for, hvordan det påvirker kroppen og hvilken helseeffekt det igjen har.
Det er imidlertid få studier som har sett på årsakene til at tyrannisk ledelse har så store effekter på ansattes helse og trivsel.
For å tette dette kunnskapshullet, har forskere fra STAMI over lang tid forsket på organisatoriske og psykologiske forhold knyttet til mobbing og ledelse, og nå de senere årene også på den mulige betydningen fysiologiske faktorer har.
En positiv og støttende lederstil kan potensielt redusere sykefravær på arbeidsplassen, samt øke jobbtrivselen.
Aktiverer biologiske systemer
− Trakasserende ledelse er en type sosialt stress som kan aktivere biologiske systemer for å håndtere stress. Disse systemene påvirkes av flere faktorer som for eksempel genetikken vår, forteller STAMI-forsker Ann-Christin Sannes.
Hun er førsteforfatter på to nye studier som undersøker sammenhengen mellom trakasserende ledelse, CRHR1 haplotyper og symptomer på angst og nakke- og ryggsmerter hos sysselsatte i Norge.
Haplotyper er genvarianter som ligger tett ved hverandre på samme kromosom og som oftest nedarves sammen.
− CRHR1 er viktig i reguleringen av kortisol som utskilles når vi opplever stress. På den bakgrunnen er det sannsynlig at CRHR1 spiller inn i reguleringen av stressresponsen, forklarer Sannes.
Studiene om trakasserende ledelse og angstsymptomer avdekket en klar sammenheng hos kvinner, men ikke hos menn. Kvinnene med to kopier av haplotypen CRHR1 TAT rapporterte en større effekt av trakasserende ledelse på sine angstsymptomer enn kvinner med bare en eller ingen kopier av denne haplotypen.
− Studien indikerer at det er klare forskjeller i angstsymptomer basert på genetiske faktorer hos kvinner som opplever trakasserende ledelse, forklarer Sannes.
Samme funn om nakke- og ryggsmerter
Funnene gjentok seg i den andre studien, der målet var å undersøke sammenhengen mellom trakasserende ledelse, CRHR1 CTC haplotype og nakke- og ryggsmerter blant sysselsatte i Norge.
Også her rapporterte kvinnene med to kopier av haplotypen CTC at trakasserende ledelse hadde en større effekt på nakke- og ryggsmerter enn kvinner med en eller ingen kopier. Og igjen gjaldt sammenhengen kun for kvinner, ikke menn.
− Regulering av stressresponsen kan påvirke hvordan vi opplever smerte. Dette kan være en forklaring på påvirkningen CRHR1 har på funnene også i denne studien, sier Sannes.
Forskerne kan ennå ikke si noe sikkert om hvorfor sammenhengen bare finnes hos kvinner.
Positiv lederstil kan redusere sykefraværet
Nakke- og ryggsmerter er en av de største grunnene til sykefravær i Norge. Det samme er psykiske lidelser, som for eksempel angst.
Tidligere forskning viser at ansatte som er utsatt for denne type ledelse rapporterer både psykiske og fysiske helseplager, lavere jobbtrivsel og et ønske om å bytte arbeidsgiver.
− Funnene viser at det er mye å tjene for alle parter å redusere faktorer som kan påvirke slike plager negativt. En positiv og støttende lederstil kan potensielt redusere sykefravær på arbeidsplassen, samt øke jobbtrivselen, konkluderer Sannes.