Sterk støy er en vanlig del av jobbhverdagen til mange yrkesaktive, både i Norge og i resten av verden.
Hvis ansatte ikke beskyttes godt nok, kan de få en rekke helseskader, blant annet hørselstap og øresus (tinnitus).
I tillegg til problemene disse tilstandene skaper for menneskene som rammes av dem, medfører de også store kostnader for samfunnet vårt.
Må følge med
− Det er viktig å følge med på arbeidsrelatert støyeksponering og helseskader i
Norge i dag, for å se om dette fortsatt er et aktuelt problem og om det er noen ansatte som rammes mer enn andre, sier Ina Charlotte Molaug, som er stipendiat på STAMI.
15. november forsvarer hun sin doktorgrad om arbeidsrelatert støy og øresykdommer.
Molaugs doktorgrad består av tre studier som baserer seg på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som er en stor norsk befolkningsundersøkelse som blant anna inkluderer hørselsundersøkelser og spørreskjema.
Hun har også brukt data om arbeidsstatus og yrke fra Statistisk sentralbyrå, samt informasjon om støynivåer innenfor ulike yrker fra en dansk jobbeksponeringsmatrise.
En jobbeksponeringsmatrise kobler eksponeringer, som for eksempel støy, opp mot spesifikke yrker. På denne måten kan man si noe om hvor mye støy en snekker utsettes for.
Liten forskjell i hørselstap mellom ulike yrker
Den første studien viser hvordan hørselen endrer seg i løpet av 20 år for ansatte i ulike
yrker.
− Forskjellene i hørselstap mellom ulike yrker var beskjedne, noe som kan
være et resultat av gode forebyggende tiltak mot støyeksponering på jobb de siste tiårene. Likevel ser vi at arbeidere innen bygge- og anleggsyrker og håndverksarbeidere taper mer av hørselen sin over tid sammenlignet med kontor- og kundeserviceyrker, som var referansegruppe i studien, forteller Molaug.
Latensperiode for hørselstap
I den neste studien benyttet hun en jobbeksponeringsmatrise for å beregne støyeksponering gjennom 20 år.
For mannlige ansatte var det en sammenheng mellom støyeksponering og hørselstap i samme tidsperiode.
Videre var sammenhengen mellom støyeksponering og hørselstap uklar blant de yngste arbeiderne, som var 20-29 år ved studiestart. Sammenhengen var sterkere blant de eldre arbeiderne (30-39 år).
− Dette kan tyde på at det tar noe tid før man kan se effekten av støyskader på hørselsmålinger, altså at det er en latensperiode før vi kan fange opp hørselstapet, forklarer Molaug.
Støyindusert tinnitus og hørselstap
Den siste studien handler om tinnitus.
− Vi fant ingen sammenheng mellom støyeksponering gjennom arbeidskarrieren, beregnet ved hjelp av jobbeksponeringsmatrisen, og risiko for å ha tinnitus over en time daglig. Bruk av hørselsbeskyttende utstyr, som dataene våre ikke tok høyde for, kan ha hatt betydning, kommenterer Molaug.
Studien tok også for seg selvrapportert støyeksponering. Her var det en
sammenheng mellom støyeksponering og tinnitus for deltagere som hadde et hørselstap, men ikke for deltagere med normal hørsel.
Dette kan ifølge Molaug tyde på at støyindusert tinnitus i stor grad er avhengig av at man allerede har et hørselstap.
Vellykkede tiltak
Studiene i denne doktorgraden viser altså kun en svak sammenheng mellom arbeidsrelatert støyeksponering og øresykdommer.
Dette kan bety at man har klart å sette inn vellykkede tiltak mot støyeksponering på norske arbeidsplasser. Vanlige støyreduserende tiltak er først og fremst støysvakt utstyr og god lydisolering.
− Likevel ser vi at støyrelaterte øresykdommer fortsatt forekommer i Norge, og at noen arbeidere er mer utsatt enn andre. Det er derfor viktig å fortsette det støyreduserende arbeidet, og øke bevisstheten blant arbeidsgivere og arbeidstakere, samt bedriftshelsetjeneste og myndigheter, om helseskadelige effekter av støyeksponering, konkluderer Molaug.
Disputas fredag 15. november 2024
Ina Charlotte Moluag disputerer for sin doktorgrad 15. november 2024 kl. 13:15 med avhandlingen “Occupational noise exposure and ear disease: A population-based longitudinal study”. Disputasen holdes på Statens arbeidsmiljøinstitutt.