I doktorgraden sin har Mimmi Leite ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøkt hvor mye støv tunnelarbeidere puster inn, og hvordan støvet påvirker lungehelsen deres.
– Vi målte høye nivåer av kvartsstøv hos enkelte grupper. De som jobbet lengst fremme på maskinene, var mest utsatt, forklarer Leite.
Når helt ned i lungene
Undersøkelsene ble gjort under byggingen av to parallelle jernbanetunneler gjennom fjell med mye kvarts.
Kvarts finnes naturlig i store deler av den norske berggrunnen. Når fjellet bores eller knuses, frigjøres små partikler. Noen av dem er så små at de kan nå helt ned i lungene. Langvarig eksponering for kvartsstøv kan føre til blant annet silikose, redusert lungefunksjon og lungekreft.
Én av fire målinger over grenseverdien
Arbeiderne hadde måleutstyr på seg mens de jobbet. Det gjorde det mulig å undersøke støvet i luften de pustet inn gjennom arbeidsdagen.
Leite fant at én av fire målinger av kvartsstøv lå over grenseverdien. De høyeste konsentrasjonene ble funnet nær borehodet, men også arbeidere lenger bak på maskinene pustet inn kvartsstøv.
Hvor mye støv arbeiderne ble utsatt for, varierte både med arbeidsoppgavene og fra dag til dag.
Lang erfaring gir dårligere lungefunksjon
For å undersøke om støvet hadde satt spor i lungene, fulgte Leite rundt 500 arbeidstakere over to år. Deltakerne fikk målt lungefunksjonen og svarte på spørsmål om arbeidserfaring, røyking og luftveisplager. Blant deltakerne var både tunnelarbeidere og ansatte som ikke eller i liten grad ble eksponert for kvartsstøv.
Ved den første undersøkelsen hadde arbeidstakere med lang fartstid fra tunnelarbeid litt lavere lungefunksjon enn sammenligningsgruppen. Forskjellen var størst blant dem som hadde arbeidet i tunnel i mer enn ti år.
Da forskerne undersøkte lungefunksjonen igjen to år senere, fant de ingen ytterligere nedgang som kunne knyttes til støveksponeringen.
– Vi fant ingen tydelig endring i lungefunksjonen i løpet av disse to årene. Men det er for kort tid til å si noe sikkert om mulige helseeffekter på lengre sikt, sier Leite.
Nødvendig å redusere støvet
Leite har også undersøkt om det fantes spor etter støveksponeringen i de små luftveiene.
Hun undersøkte små dråper fra væskelaget som dekker innsiden av luftveiene. Prøvene kom fra 19 kvartsstøveksponerte tunnelarbeidere og 21 personer med lav eller ingen eksponering.
Leite fant forskjeller i sammensetningen av fettstoffer i prøvene fra de to gruppene.
– Det kan være tegn på at lungene reagerer på støvet. Men vi vet ennå ikke om disse forskjellene har betydning for helsen, sier Leite.
Hun mener resultatene understreker behovet for tiltak som reduserer dannelsen av støv og hindrer at det sprer seg på tunnelboremaskinene.
Disputas 20. november 2026
Mimmi Leite disputerer 20. november 2026 kl. 13:15 med avhandlingen “Exposure and respiratory health among tunnel construction workers using tunnel boring machines”.