Trestøv dannes når tre bearbeides, for eksempel ved saging, sliping og fresing. Millioner av arbeidstakere i Europa er eksponert gjennom jobben, blant annet i byggebransjen, treindustrien, møbelproduksjon og på sagbruk.
Nå viser en ny nordisk kunnskapsoppsummering at langvarig eksponering kan innebære en betydelig risiko for en sjelden type nesekreft, også ved eksponeringer som ligger nær dagens grenseverdier.
Oppsummerer forskningen på feltet
Rapporten er utarbeidet av en finsk forskergruppe for den nordiske ekspertgruppen for kriteriedokumentasjon av kjemisk helserisiko (NEG) og den nederlandske ekspertkomiteen DECOS. Arbeidsmiljømyndighetene i Norden og Nederland har vært oppdragsgivere.
Den oppsummerer den tilgjengelige forskningen om helseeffekter av trestøv og danner grunnlag for vurdering av yrkeshygieniske grenseverdier.
Tydelig sammenheng med nesekreft
Forskerne konkluderer med at det er sterk dokumentasjon for en sammenheng mellom langvarig eksponering for trestøv og adenokarsinom i nesehulen. Det er en sjelden, men alvorlig kreftform.
Basert på epidemiologiske studier har ekspertgruppen beregnet hvor stor kreftrisikoen er ved ulike eksponeringsnivåer gjennom et helt arbeidsliv.
Beregningene viser at en livslang eksponering for 2,9 mg inhalerbart trestøv per kubikkmeter luft gir en risiko for om lag fire ekstra tilfeller av nesekreft per 1 000 arbeidstakere. Dette eksponeringsnivået ligger nær dagens norske grenseverdi på 2 mg/m³, for nordiske tresorter unntatt eik og bøk. Grenseverdien for harde eksotiske tresorter, eik og bøk er 1 mg/m³.
– Beregningene viser at risikoen for nesekreft kan være høy selv ved eksponeringer som ligger nær dagens grenseverdier. Det understreker hvor viktig det er å redusere eksponeringen for trestøv i arbeidsmiljøet, sier STAMI-forsker Merete Bugge.
Hun er norsk medlem i NEG sammen med Susann Wolf, også fra STAMI.
Kan også gi andre helseplager
Rapporten peker også på at trestøv kan irritere øyne og luftveier og bidra til luftveissymptomer. Eksponering kan også øke risikoen for å utvikle astma eller forverre astmaplager hos personer som allerede har sykdommen.
Sammenhengen med nesekreft er likevel den helseeffekten det er sterkest vitenskapelig dokumentasjon for.
Viktig å begrense eksponeringen
Forskerne understreker at rapporten gir et oppdatert vitenskapelig grunnlag som myndighetene kan bruke når de vurderer framtidige krav til arbeidsmiljøet.
Samtidig peker de på at det allerede finnes effektive tiltak for å redusere eksponeringen, blant annet god ventilasjon, støvavsug ved kilden, gode arbeidsrutiner og bruk av egnet åndedrettsvern når det er nødvendig.