De som arbeider i sagbruk kan bli eksponert for trestøv, harpiksstoffer, soppsporer og andre biologiske komponenter i lufta.
Det kan svekke helsen i luftveiene, og gi tegn til betennelse. Tidligere studier har vist blandede resultater. En klar sammenheng mellom eksponering for trestøv og kronisk luftveisbetennelse er derfor ennå ikke fastslått.
I en ny studie ønsket forskere å undersøke hvordan langvarig eksponering for stoffene i sagbruk påvirker biologiske markører for betennelse i kroppen.
Under grenseverdiene
Studien omfattet målinger fra 450 eksponerte sagbruksarbeidere og en mindre gruppe ikke-eksponerte arbeidere. Forskerne analyserte ulike biomarkører i blodprøver ved starten av studien og etter tre år.
– Biomarkører er målbare biologiske kjennetegn, som for eksempel proteiner eller stoffskifteprodukter, som indikerer normale biologiske prosesser, sykdomstilstander eller respons på eksponering, forklarer STAMI-forsker Anne Straumfors, som har ledet studien.
Forskerne undersøkte blant annet nivåer av ulike cytokiner (signalmolekyler) og betennelsesmarkører, samt ulike typer hvite blodceller.
Cytokiner er signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller (immunceller). Cytokiner spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner.
Fant tegn til lavgradig betennelse
– Eksponeringsnivåene var generelt lave og under gjeldende grenseverdier, men varierte mellom arbeidstakerne, forteller Straumfors.
Resultatene viste flere endringer i biologiske markører hos de eksponerte arbeiderne. Blant annet fant forskerne høyere nivåer av enkelte betennelsesmarkører etter tre år.
De fant også høyere nivåer av flere typer hvite blodceller blant de eksponerte arbeiderne etter tre år.
– Resultatene tyder på at kontinuerlig eksponering kan føre til en lett og vedvarende betennelsestilstand, sier Straumfors.
Endringer i immunresponsen
Studien tyder også på at eksponeringen kan påvirke hvordan immunforsvaret reguleres.
Forskerne fant endringer i cytokinmønsteret som kan tyde på en mindre regulert immunrespons hos de eksponerte arbeiderne.
Ifølge Straumfors kan dette tyde på en form for kronisk, svak påvirkning av immunforsvaret.
Viktig kunnskap for arbeidsmiljøet
Forskerne peker på at resultatene kan være nyttig kunnskap som kan hjelpe treindustrien til å lage gode tiltak som kan forebygge risiko for arbeidsrelatert sykdom.
Selv om eksponeringen i studien var under gjeldende grenseverdier, viser resultatene at det likevel kan være biologiske effekter av langvarig eksponering.
– Studien bidrar med kunnskap om mulige helseeffekter av eksponeringer som er vanlige i denne typen arbeid. Økt kunnskap kan bidra til bedre forebygging av mulige helseeffekter i arbeidsmiljøer med tilsvarende eksponeringer, sier Straumfors.