I mange helse- og omsorgsyrker er det ikke mulig å fjerne emosjonelle krav fra arbeidsmiljøet. Fordi det å arbeide med pasienter, brukere og klienter i seg selv ofte er emosjonelt belastende.
Men ledere spiller en viktig rolle for hvordan de ansatte kan handtere disse utfordringene, slik at de gir lavere risiko for psykiske plager. Det viser en ny studie fra STAMI.
Omsorgsyrker er noen av yrkene der ansatte rapporterer de høyeste forekomstene av emosjonelt krevende oppgaver og psykiske plager.
I denne studien har forskere på STAMI sett på arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten, og funnet at emosjonell dissonans er en viktig risikofaktor i denne bransjen. Emosjonell dissonans er å måtte vise andre følelser på jobb enn de følelsene man faktisk har.
Ond sirkel
Denne faktoren i arbeidet utgjør en betydelig risiko for psykiske plager i den tjenesteytende sektoren i arbeidslivet, blant anna i arbeid med helse og omsorg.
– Å undertrykke sine ekte følelser på jobb har sterk sammenheng med psykiske plager, som angst og depresjon. Disse effektene går begge veier, og kan skape en ond sirkel. Mer emosjonell dissonans fører til psykiske belastninger, som igjen kan forverre belastningen av emosjonelt arbeid, sier Håkon Johannessen, som har ledet denne studien.
Men det er mulig å unngå dette. Noen virksomheter i hjemmetjenesten har høyt sykefravær, mens noen har lavt sykefravær.
Det betyr at det også i hjemmetjenesten er mulig å skape et arbeidsmiljø som kan forebygge sykdom og sykefravær.
→ Se film og nettseminar om emosjonelt krevende arbeid
Sammenheng mellom ledelse og helse
Johannessen og hans kollegaer har basert studien på et stort representativt datasett fra ansatte i hjemmetjenester over hele Norge. Her har ansatte gitt opplysninger om hvordan de oppfatter bestemte faktorer i arbeidsmiljøet, ledernes egenskaper, og opplysninger om egen helse.
Med disse opplysningene har forskerne sammenligna ansatte som oppgav god ledelse på jobben, med ansatte som oppgav dårlig ledelse. Og om disse har hatt ulike helseutfordringer.
På denne måten viser de hvordan støttende, rettferdig og styrkende ledelsesatferd kan bidra til at de emosjonelle risikofaktorene påvirker de ansatte mindre.
Disse lederegenskapene kan beskytte mot de risikofaktorene i jobben som man ikke kan redusere. Og på denne måten redusere psykiske plager.
Ledelse som beskytter
Ledelse kan defineres som en persons streben etter å få sine ansatte til å nå et felles mål.
Forenkla kan vi si at virksomheter og ledere ofte vil velge én av to ulike tilnærminger. Den ene kan vi kalle oppgaveorientert ledelse, mens den andre kan være relasjonelt orientert ledelse.
Tidligere forskning fra helse- og sosialsektoren har vist noen tendenser til forskjeller mellom de to tilnærmingene. Ledere som hovedsakelig er opptatt av å nå det felles målet gjennom oppgavene som skal løses, lykkes i mindre grad med å skape et godt arbeidsmiljø.
Mens ledere som også investerer i å skape gode relasjoner til sine ansatte for å nå det felles målet lykkes bedre.
Støttende, rettferdig og myndiggjørende lederskap er aspekter av relasjonell ledelse.
Støttende ledelse: Det viser til at leder gir støtte og hjelp i arbeidet, er villig til å lytte og verdsetter arbeidsresultater
Rettferdig ledelse: Fordeler arbeidsoppgaver rettferdig og behandler ansatte rettferdig og upartisk
Myndiggjørende ledelse: Oppmuntrer til å ta del i beslutninger og ta ansvar, samtidig som lederen sørger for å gi tilstrekkelige ressurser til å løse oppgaven.
Denne studien viser at en ledelse med disseegenskapene reduserer betydelig den psykiske helsebelastningen som emosjonell dissonans gir.
Utvikle ledere
Relasjonell ledelse kan forbedre ansattes evne til å håndtere emosjonelle krav, kan redusere stress, og fremme velvære.
– Lederutviklingsprogrammer kan skape sunnere arbeidsmiljøer ved å utstyre ledere med verktøy for å gi tilbakemeldinger, hjelp, veiledning og støtte til gruppene de leder. Slike tiltak er ikke bare avgjørende for arbeidernes helse, men forbedrer også produktiviteten, jobbtilfredsheten og gjør at flere blir i jobben, sier Johannessen.
Forekomsten av arbeidsrelaterte psykiske plager i disse yrkene viser at det er et stort behov for å gjøre tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet i virksomhetene.
– Å investere i lederutvikling er et konkret skritt mot å skape sunnere, mer bærekraftige arbeidsmiljøer i emosjonelt utfordrende bransjer, sier Johannessen.