Vi blir eldre og eldre, og med det blir vi forventet å stå lenger i jobb. Forventingen om å stå lenger i jobb er knyttet til både økonomi og velferd; vil vi ha samme pensjon som våre foreldre, og skal vi nyte like godt av velferdstilbudene i fremtiden, er vi nødt til å stå lenger i arbeid.
– Men en gruppe som særlig sliter med denne forventingen, er arbeidertakere i tunge fysiske jobber, sier Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.
For å holde arbeidstakere med tunge fysiske jobber i arbeid, anbefaler eksperter at eldre arbeidstakere får tilpassede eller reduserte fysiske arbeidskrav. Men blir anbefalingene fulgt opp? Forskere fra STAMI har undersøkt hvor tung arbeidsdagen er for eldre arbeidstakere (over 45 år) sammenlignet med yngre kolleger (under 45 år) i tunge fysiske yrker, og sett på forskjeller i fysisk kapasitet blant yngre og eldre.
Bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren
Tenk for eksempel på bygg- og anleggsbransjen hvor arbeidsoppgavene inneholder tunge løft, mye fremoverbøying og arbeid med armene hevet. Tenk også på pleie- og omsorgssektoren hvor man steller og forflytter pasienter, og står og går mesteparten av arbeidsdagen.
Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.
Som følge av sine tunge fysiske arbeidsoppgaver sliter mange av disse arbeidstakere med vond rygg, nakke og skuldre. Tall fra STAMI viser at opptil 38 prosent av ansatte i bygg- og anlegg melder at de er plaget av smerte i nakke, skulder eller rygg, og i pleie- og omsorgssektoren er tilsvarende andel 52 prosent.
– Disse byrdene kommer i tillegg til konsekvensene av naturlig aldring; allerede fra vi er 30 år går kondis og styrke gradvis nedover, som gjør at vi må ta mer i jo eldre vi blir. Arbeidstakerne i bransjer med tungt arbeid sliter altså med en dobbel byrde som gjør det vanskeligere å utføre arbeidsoppgavene jo eldre de blir, som kan føre til at arbeidshverdagen blir for utfordrende, og skrittet til sykemelding og uførepensjonering kortere, forklarer Merkus.
Lik styrke, lavere kondis
Den nylig publiserte studien viser først og fremst at både eldre som jobber i bygg- og anlegg og i pleie- og omsorgssektoren var like sterke som deres yngre kollegaer, men at kondisen deres var litt lavere.
– At de var like sterke er litt overraskende, poengterer Merkus.
Hun peker på at dette kan antyde at arbeidstakere med lavere styrke kanskje allerede hadde falt ut av arbeidslivet og dermed ikke var med i studien. Samtidig kan det antyde på, for de som holder ut i arbeidslivet, at arbeidsoppgavene kan være en trening som vedlikeholder styrken (men ikke kondis).
Når det kommer til arbeidskrav, viser resultatene at eldre som arbeider i pleie- og omsorgssektoren hadde litt høyere arbeidskrav enn deres yngre kolleger, og at de håndterte arbeidsoppgavene ved å ta i litt ekstra, både i form av muskelaktivitet og hjerteaktivitet.
– Eldre bygningsarbeidere hadde noenlunde lavere arbeidskrav enn yngre kolleger, samt litt lavere puls. Dette antyder at eldre byggearbeiderne hadde mulighet å unngå eller justere tyngre oppgaver. Likevel var oppgavene til de eldre arbeidstakere belastende for kroppen, siden de håndterte arbeidsoppgavene ved å bruke mer muskelkraft.
Tungt arbeid bør rulleres og varieres med letter oppgaver
Resultatene i studien kan tyde på at eksperters anbefalinger om å redusere arbeidskrav til eldre arbeidstakere ikke eller bare til dels blir fulgt opp i praksis. Siden resultatene viste at eldre arbeidstakere måtte ta mer i, bør man være oppmerksom på å tilpasse oppgavene til eldre arbeidstakere for å unngå forverring av smerter i kroppen og frafall fra arbeidslivet.
– Tilpasning av arbeidsoppgavene kan hjelpe å holde folk lenger i arbeid, og frisk i arbeid, konstaterer Merkus.
Hun påpeker at man ikke bare kan lesse de tyngre oppgavene over på yngre arbeidstakere, som også må holde ut lenger i arbeidslivet. Ledere i samråd med eldre arbeidstakere bør finne måter å få en jevnlig fordeling av arbeid og pauser gjennom arbeidsdagen, slik at eldre arbeidstakere for nok tid til å komme seg mellom tunge oppgaver. Arbeidet kan også legges til rette for å få nok variasjon mellom tyngre og lettere oppgaver slik at eldre arbeidstakere får en ‘aktiv’ pause mellom tyngre oppgaver.
– Ellers er bruk av riktig hjelpemidler viktig. I pleie- og omsorgssektoren gjelder det for eksempel bruk av pasientheis. Da er det lurt at det blir lagt opp tilstrekkelig tid til å bruke heis, og at kulturen rundt bruken av hjelpemiddel er støttende og oppmuntrende på arbeidsplassen, mener Suzanne Merkus.
Slik ble styrke og kondis målt
Bilde av måleapparat. Foto: STAMI.
Forskere målte både styrken og kondisen på 62 bygg- og anleggsarbeidere og 64 arbeidere i pleie-og omsorgssektoren i Oslo-området gjennom fire år (2013-2017). Disse arbeidstakere ble utstyrt med måleapparater som kan minne litt om et slags robotantrekk. Gjennom en hel arbeidsdag ble puls, muskelbruk og kroppsposisjoner målt. Fra dette robotantrekket, kunne forskerne blant annet se hvor lenge og hvor ofte på dagen arbeidstakere hadde bøyd seg fremover eller hadde jobbet med armene hevet. Forskere kunne også se hvor mye de hadde tatt i under arbeidsdagen. I alt kunne de se hva deltakerne gjorde i løpet av en arbeidsdag og hvor tungt arbeidsdagen var.
STAMI vil rette en stor takk til ledere, bedriftshelsetjenesten og ansatte i deltakende bedrifter: AF-Gruppen, S-Bygg, Skanska, Veidekke, Bærum Kommune og Kirkens Bymisjon.