Arbeidere som bruker vanlige verktøy som bormaskiner og meiselhammere, står i fare for å utvikle hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS).
Dette er en yrkessykdom som angriper de små nervene og blodårene i fingrene over tid. Problemet er ofte uoppdaget i starten og gir seg til kjenne som prikking, nummenhet og blodsirkulasjonsproblemer i kaldt vær. Det kan gjøre fingrene helt hvite og blir på folkemunne kalt likfingre.
HAVS fører også i mange tilfeller til redusert koordinasjon og fingerferdighet. Arbeidstakere som får HAVS må i noen tilfeller omskoleres.
Nervene skades
Det er de iøynefallende vaskulære symptomene med hvite fingre som tradisjonelt har fått mest oppmerksomhet. De fleste studier på sammenhengen mellom dose og respons av vibrasjoner har fokusert på vaskulære symptomer.
– Men vanligvis inntreffer nevrologiske symptomer som redusert taktil følsomhet og vibrasjonsoppfattelse før de vaskulære symptomene, og det er nerveskadene som i størst grad fører til funksjonsnedsettelse, forteller Thomas Clemm, stipendiat på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
I sitt doktorgradsarbeid har han undersøkt dose-respons-mekanismer mellom vibrasjonseksponering og nevrologiske symptomer.
Dose-respons-mekanismer er et begrep som gir uttrykk for sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning og grad av endring i helseeffekter.
Tidlig tegn på økt risiko
Sammen med forskere fra STAMI har han gjennomført en studie blant ansatte innen veivedlikehold og fjellsikring i Norge. Resultatene er beskrevet i doktorgradsavhandlingen, og er helt klare: De som brukte store håndholdte fjellbor som ga kraftige vibrasjoner, hadde økt risiko for HAVS.
– Overraskende nok viste bruk av muttertrekkere, som gir lavere vibrasjoner, også en viss reduksjon i følsomhet. Det kan kanskje være et tidlig tegn på økt risiko for HAVS, kommenterer Clemm.
Forskningsgruppen oppdaget også svekket følsomhet for høye frekvenser (500 Hz) som et tidlig tegn på skade. Overvåking av føleterskler for vibrasjoner ved denne frekvensen kan ifølge Clemm derfor være en aktuell metode for å oppdage tidlige tegn på utvikling av nedsatt følelse i fingrene.
Ulik teknikk – ulike resultater
Å måle vibrasjonsnivået til ulike verktøy viste seg å være en nøtt for Clemm og kollegene hans.
– Dette var spesielt utfordrende når vi skulle vurderer eksponering fra håndstyrte verktøy som fjellbor, der forskjellige arbeidsteknikker påvirker nivået på eksponeringen, forklarer Clemm – og legger til at en annen viktig faktor er valg av målemetode, som alene kan endre resultatene med over 30 prosent. Han understreker at nøyaktige vibrasjonsmålinger er helt avgjørende for å kartlegge farene ved å bli utsatt for vibrasjoner.
– Bedrifter som bruker vibrerende håndverktøy, må være klar over risikoen for HAVS og iverksette tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Heldigvis er det ofte mulig å redusere eller eliminere dårlige vibrasjoner, og kunnskap er nøkkelen til å opprettholde en sunn arbeidsplass, konkluderer Clemm.
Disputas 14. desember 2023
Thomas Clemm disputerer for sin doktorgrad 14. desember 2023 på Statens arbeidsmiljøinstitutt med avhandlingen “Bad vibrations: Exposure-response between rock drilling and vibration sensitivity at the fingertips”