Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Psykologiske arbeidsfaktorer handler om opplevelse av arbeidssituasjon og arbeidsinnhold. Sosiale arbeidsfaktorer handler om det mellommenneskelige samspillet på jobb. Samlebetegnelsen psykososialt arbeidsmiljø brukes om disse to aspektene ved arbeidet.

For å se denne videoen må du tillate cookies for markedsføring

Påvirker helse, trivsel og produktivitet

Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet.

STAMI forsker på psykososiale arbeidsforhold for identifisere faktorer som har både gunstige og negative virkninger på arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet.

Et mål med forskningen er at virksomheter skal kunne bruke kunnskapen for å jobbe forebyggende og systematisk med sitt arbeidsmiljø.

Kunnskapen kan bidra til å synliggjøre hvilke konkrete faktorer det er viktig å inkludere når virksomheter skal kartlegge sitt arbeidsmiljø. Videre danner kunnskapen grunnlag for at virksomheter kan utvikle og iverksette praktiske tiltak.

STAMI har utviklet flere verktøy som gjør det enklere å ta i bruk kunnskapen ute på arbeidsplassene:

En bra dag på jobb

En bra dag på jobb er STAMIs forskningsbaserte verktøy som gjør at ledere og ansatte kan forbedre arbeidsmiljøet sammen.

NOA+ bransjeprofiler

Hvilke faktorer kjennetegner arbeidsmiljøet i deres bransje?

Hva påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet?

Det er en glidende overgang mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Vi kan si at det organisatoriske arbeidsmiljøet på mange måter setter rammene for om psykososiale utfordringer kan oppstå og utvikle seg.

Studier viser for eksempel at et dårlig organisert arbeidsmiljø, spesielt i form av uavklarte roller og dårlig ledelse, er å regne som en hovedårsak til mobbing og trakassering på jobben.

I et arbeidsmiljø finner man typisk både risikofaktorer og beskyttende faktorer. De beskyttende faktorene bidrar til å dempe den negative virkning som risikofaktorer kan ha på helse, trivsel og arbeidsevne.

For eksempel tåler vi høye krav i arbeidet bedre dersom vi samtidig har stor grad av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen, og vi tåler endringer på jobb bedre dersom vi opplever nærmeste leder som inkluderende, støttende og rettferdig.

Beskyttende faktorer

 

Følgende er eksempler på psykososiale faktorer som kan virke beskyttende:

Viser til at leder

  • gir støtte og hjelp i arbeidet
  • er villig til å lytte og verdsetter arbeidsresultater
  • fordeler arbeidsoppgaver rettferdig og behandler ansatte rettferdig og upartisk

En arbeidssituasjon som kjennetegnes av at du møter høye krav, men har stor innflytelse på hvordan du organiserer arbeidet ditt.

Arbeidsmiljøet kjennetegnes ved å være oppmuntrende, støttende og behagelig.

Viser til en opplevelse av at ferdigheter man har, er nyttige i jobben samt at arbeidssituasjonen oppleves som meningsfull og utfordrende i positiv forstand.

Risikofaktorer

Følgende er eksempler på psykososiale faktorer som kan ha negativ virkning på arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne og trivsel (risikofaktorer):

Rollekonflikt vil si at man møter ulike krav i arbeidet som ikke lar seg forene.

Rolleuklarhet viser til mangel på tydelige mål og forventninger til jobben man skal utføre.

Mobbing vil si å bli utsatt for gjentatte trakasserende handlinger over tid, der den som er utsatt opplever en maktubalanse i forhold til mobber, noe som gjør det vanskelig å forsvare seg mot handlingene.

Viser til at man på jobben kan oppleve slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep, eller trusler om slike handlinger.

Fakta og forskning

Betydning for helse og arbeidsevne

Forskning på norske yrkesaktive viser at psykososiale arbeidsfaktorer har stor betydning for utbredte plager og lidelser som psykiske plager, søvnvansker og muskelskjelettsmerter. Psykiske plager og muskelskjelettsmerter påvirker arbeidsevnen og gir økt risiko for fravær og frafall fra arbeidslivet.

Muskel- og -skjelettdiagnoser og psykiske diagnoser ligger til grunn for størsteparten av sykefraværet i Norge. Forskning fra STAMI viser at en betydelig andel av sykefraværet kan knyttes til psykososiale risikofaktorer i arbeidet.

Innvirkning på sykefravær og uføretrygd

En systematisk kunnskapssoppsummering fra STAMI (2016) som har sett på arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for sykefravær, konkluderte med at kombinasjonen høye krav og lav kontroll over arbeid, og trakassering/mobbing på jobb, øker risikoen for sykefravær. Videre konkluderte studien med at kontroll i arbeidet, kontroll over arbeidstiden og et positivt sosialt klima reduserte risikoen.

Psykososiale arbeidsforhold kan også påvirke risikoen for uføretrygd, viser en kunnskapsoppsummering fra STAMI (2017). Studien peker på at risikoen minimeres ved at ansatte får muligheten til å påvirke egen arbeidssituasjon, gjennom å kunne påvirke hvordan man gjør arbeidet, og egen arbeidstid.

Kan forebygge psykiske og fysiske plager

Forskning på norske yrkesaktive viser at ansatte som opplever kontroll over avgjørelser knyttet til sitt arbeid, positive utfordringer i jobben, støtte fra nærmeste leder, en rettferdig leder, tilhørighet til organisasjonen, et godt sosialt klima, og en opplevelse av at organisasjonen vektlegger menneskelige ressurser, var forbundet med lavere risiko for psykiske plager.

Når det gjelder muskelskjelettsmerter, viser forskning at ansatte som har et positivt psykososialt arbeidsmiljø, hadde den laveste sannsynligheten for å rapportere smerteplager i ettertid. Dette gjaldt ansatte som rapporterte om en arbeidssituasjon kjennetegnet av en kombinasjon av høy kontroll, rettferdig og støttende ledelse, forutsigbarhet og et godt sosialt klima.

Dette viser at det er viktig å ta helheten i betraktning når man vurderer det psykososiale arbeidsmiljøet.

STAMIs forskning

Se alle STAMIs forskningsprosjekter om psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

Viktig å jobbe med kjente risikofaktorer

Gevinsten av å arbeide systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet er stor. Virksomheter bør aktivt fremme de psykososiale faktorene som vi vet har positiv effekt på ansattes helse og arbeidsevne. Samtidig bør man være oppmerksom på kjente risikofaktorer, som for eksempel kan kartlegges gjennom medarbeiderundersøkelser for å identifisere mulige utfordringer og iverksette målrettede tiltak.

Kontakt fagansvarlig