Deltakelse i arbeidslivet ser ut til å ha en positiv effekt på arbeidstakeres mentale helse. Samtidig er psykiske lidelser, hovedsakelig angst og depresjon, årsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner i Norge. Kunnskap om mulige sammenhenger mellom mental helse og arbeid er derfor viktig.
Har deltagelse i arbeidslivet en positiv effekt på arbeidstakeres mentale helse, eller er arbeidsbelastningene man møter i arbeidslivet en risikofaktor på utvikling av dårlig mental helse? Kan personer med moderate former for angst og depresjon ha et positivt utbytte av deltagelse i arbeidslivet og hva er det som gjør at noen arbeidstakere med mildere former for psykiske helseplager tross alt klarer seg godt i arbeidslivet?
Studier av arbeidstakere som har blitt arbeidsledige på grunn av utenforliggende årsaker, som omorganiseringer og nedbemanninger, viser at de har en høyere risiko for å utvikle mentale lidelser enn de som beholder arbeidet sitt. Undersøkelser viser også at de som kommer i arbeid etter en periode med arbeidsledighet får bedre mental helse.
Ut fra forskningslitteraturen vet en lite om hva slags arbeidsmiljø som er gunstigst for arbeidstakere som allerede har ulike psykiske problemer, slik at de kan utføre sitt arbeid på en produktiv måte
uten å falle ut av arbeidslivet, eller også få en forverret tilstand. Dette er et framtidig interessant forskningsområde.
Det er også nødvendig med forskning som søker å finne fram til jobbfaktorer som er viktige for å fremme og muliggjøre arbeidsdeltagelse for denne gruppen. Forskning på dette er viktig blant annet for å forebygge og hindre langtidssykefravær hos personer med ulike psykiske lidelser som ønsker og evner å være i arbeid.
