Sykefravær og tap av lønnet arbeid er negativt både for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet som helhet. Fra den første IA-avtalen ble inngått i 2001, har redusert sykefravær vært et av hovedmålene.
Flere tidligere studier har undersøkt hvordan IA-avtalen har påvirket det norske sykefraværet. Resultatene har variert fra at den har hatt liten effekt, til at den har hatt en positiv effekt på hvor mange som er sykmeldt og hvor lenge de er det.
− Det er vanskelig å vurdere effekten av IA-avtalen med konvensjonelle metoder. Målet med denne oppgaven var derfor å bruke kausale metoder for registerbasert observasjonsdata i vurderingen av IA-avtalens effekt, forteller Rachel Hasting, stipendiat ved STAMI.
Hun legger til at kausale metoder for observasjonelle data er bedre egnet til å studere flere utfall parallelt, og kan gi et mer detaljert bilde av hvordan individer er fordelt over flere tilstander.
STAMIs fødselskohort
De tre studiene som inngår i Hastings doktorgradsarbeid tar for seg utbredelse og varighet av sykefravær knyttet til muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske lidelser, arbeidsrelaterte utfall etter retur til arbeid fra sykefravær og arbeidsrelaterte utfall blant gravide.
Eksempler på arbeidsrelaterte utfall kan være arbeidsledighet, økonomisk inaktivitet (ikke i jobb og søker ikke aktivt etter arbeid), eller det å være i jobb (og ikke sykmeldt).
I arbeidet har hun sammen med kolleger brukt fødselskohorten fra STAMI, som er en registerbasert kohort med 626.928 personer født i Norge mellom 1967-1976, til å studere effekten av IA-avtalen på legemeldt sykefravær og andre arbeidsrelaterte utfall.
Kortere sykefravær i IA-bedrifter
− Resultatene varierte stort avhengig av utfallet, sykefraværsdiagnose, kjønn og industri. Men, de tyder på at IA-bedrifter kan ha kortere lengde av sykefravær, særlig i gruppen med muskelskjelettrelatert sykefravær, forklarer Hasting.
Studiene i doktorarbeidet avdekket også at ansatte i IA-bedrifter som begynte å jobbe igjen etter en sykefraværsepisode, hadde høyere sannsynlighet for å være i jobb året etter. Samtidig hadde de også litt høyere sannsynlighet for gjentatte sykefravær.
Her kan du høre mer om sykefravær:
God tilrettelegging for gravide
Gravide i IA-bedrifter hadde lavere sannsynlighet for sykefravær i det andre trimesteret sammenlignet med gravide i bedrifter uten en IA-avtale, men høyere sannsynlighet ellers.
− Det kan tyde på at IA-bedrifter er flinkere på tilrettelegging når det gjelder vanlige graviditetsplager som for eksempel ryggplager, sier Hasting.
Vanskelig tema å studere
Hun er ærlig på at forskjellene mellom gruppene for alle disse resultatene var små og stort sett ikke signifikante.
− Det at resultatene er veldig varierende indikerer at det er vanskelig å studere IA og sykefravær på et overordnet nivå, dersom det er mange faktorer som spiller inn, som her, understreker hun.
Et ganske uventet funn var at ansatte i IA-bedrifter hadde lavere sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet gjennom arbeidsledighet eller økonomisk inaktivitet.
Denne tilstanden var ikke veldig veldefinert, men kan tyde på at IA-arbeid bidrar til å hindre frafall fra jobb. Det er noe jeg håper å undersøke nærmere fremover, sier Hasting.
Disputas mandag 22. januar 2024
Rachel Hasting disputerer for sin doktorgrad 22. januar 2024 på Statens arbeidsmiljøinstitutt med avhandlingen "The Norwegian Agreement on a More Inclusive Working Life (IA Agreement) and its effects on sickness absence and work participation: A registry-based Norwegian cohort study”.