Denne artikkelen ble først publisert i STAMIs årsmagasin, Arbeid og Helse, i 2020.
Tekst: Kari Larssen-Aas
Nedsatt hørsel er den best dokumenterte helseeffekten av støy og sammenhengen har vært kjent siden oldtiden. Allerede på 1500-tallet beskrev legen og astrologen Paracelcus den første støyskaden. Gevær og kanonskudd, klokkeklang og smiing ble beskrevet som årsaker til nedsatt hørsel, og Paracelsus selv sverget til årelating og varme bad for å kurere problemene.
Det har gått noen århundrer og yrkesstøy er fortsatt et tema, for ikke å si et problem, både i Norge og internasjonalt. Ti prosent av landets yrkesaktive melder at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt.
Fortsatt er støyskader på toppen av lista over yrkesskader som meldes til Arbeidstilsynet.
Stress, ulykker og irritasjon
Støy kan også ha andre virkninger på helsen enn nedsatt hørsel eller øresus. Forskning har vist at støy kan gi økt risiko for symptomer på stress. Støy kan også øke risiko for ulykker på jobb ved at man ikke oppfatter eller forstår signaler riktig, eller ved at fare- og varselsignaler overdøves.
Tretthet, irritasjon, mistrivsel og redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhet kan også være konsekvenser av støy.
Uønsket lyd
Hvordan påvirker hørselstap arbeidsdeltakelse, og hvilken effekt har yrkesstøy på ulike helseproblemer?
Sammen med Folkehelseinstituttet vil forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) finne svar gjennom et stort hørselsprosjekt som har fått navnet HUNT hørsel. Hørselsprosjektet får sine data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som er den største samlingen av helseopplysninger og biologisk materiale om en befolkning i Norge.
Lisa Aarhus, overlege og forsker ved STAMI, er prosjektleder for HUNT Hørsel. Hun kan det meste som er å kunne om øret og hørsel og har en kort og grei definisjon på støy:
– Det er rett og slett uønsket lyd.
Ikke mer avansert enn det, altså. Å beskrive lyd, er hakket mer avansert, men Aarhus gjør også det ganske enkelt for oss.
– Lyd er energi i form av små trykkvariasjoner som forplanter seg som trykkbølger i luften. Lydbølgene fanges opp av øret, og setter trommehinnen og ørebenskjeden i mellomøret i bevegelse. Bevegelsen går så videre til sneglehuset, der finnes små hårceller som omdanner bevegelsen til elektriske impulser som når hjernen via hørselsnerven. Ved langvarig eksponering for høye lydnivåer, blir hårcellene ødelagt og til slutt dør de, forklarer hun.
– Jo færre friske hårceller, jo dårligere hørsel.
Verdens største hørselsundersøkelse
Tilbake til HUNT hørsel. Kort fortalt skal prosjektet finne ut mer om forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap. Det bygger på to store undersøkelser. Én undersøkelse i 1996 med 50.560 deltakere og én i 2018 med 28.388 deltakere. Blant disse var det 13.022 personer som deltok på begge hørselsundersøkelsene.
Dataene fra undersøkelsene har så blitt koblet mot data fra andre helseundersøkelser og helseregistre.
Blant annet har forskerne koblet HUNT-dataene med data fra Statistisk sentralbyrå, slik at de kan studere effekten av hørselstap på sykefravær og førtidspensjonering. Forskerne ønsker også å identifisere eventuelle sårbare grupper og hvordan de kan beskyttes.
Over 13.000 av deltakerne var altså med på begge undersøkelsene, og Aarhus blir litt ekstra ivrig når hun snakker om dem.
– Nettopp denne gjengen er gull verdt for forskere fordi vi da kan studere endring hos de samme menneskene. Vi har to mål på samme person, og det gjør at vi får presise og valide data, som gjør at funnene er sikrere enn hva de hadde vært hvis vi bare hadde ett mål én gang, slår hun fast.
Hun understreker videre at en stor populasjonsbasert studie som denne er viktig for å kunne si noe om normalhørselen i befolkningen. HUNT-prosjektet brukes som referansemateriale for ISO – den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, som utgir standarder innenfor en rekke områder.
Noen yrker ekstra utsatt
Ved STAMI er det nå to stipendiater tilknyttet prosjektet. Én ser på hvordan det er å være hørselshemmet i yrkeslivet og hvor høy forekomsten av hørselstap i arbeidslivet egentlig er.
En annen studerer effekter av støy på helse, spesielt hørsel og øresus. Hun ser på ulike yrker og sørger for at prosjektet får oppdaterte data på om det er yrker som fortsatt er utsatt for støyskade.
– Det er spennende å jobbe med yrkesvariabler fordi det blir så konkret. Det gjør det enklere å si hvor vi bør gå inn og gjøre tiltak, mener Aarhus.
Data fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA), en avdeling ved STAMI som samler statistikk om arbeidsmiljø, viser at det er sjøfart og luftfart, utvinning av råolje/naturgass, industri og bygge- og anleggsvirksomhet som oppgir høyest eksponering for sterk støy.
– Vi har ganske god kunnskap om hva slags lydnivå og varighet som skal til for å gi økt risiko for hørselstap. Studier tyder på at langvarig eksponering for et lydtrykknivå over 85 dB daglig i over åtte timer kan føre til gradvis nedsatt hørsel. Videre kan svært kraftig impulslyd, som geværskudd, forårsake akutte støyskader, forklarer Aarhus.
Alder er viktigst
Enkelte studier foreslår at yrkesstøy kan forklare opp mot 10 prosent i variasjonene av hvordan vi hører. Men alder er likevel viktigst for hørselen i den generelle befolkningen.
– Det er faktisk sånn at vi alle begynner å høre litt dårligere fra 30 års alder, uavhengig av yrkesstøy. Nedsatt hørsel anses av mange som den vanligste funksjonsnedsettelsen i den industrialiserte delen av verden, forteller forskeren.
Det er også etablert at menn mister hørselen raskere enn kvinner gjør. Arv spiller også en viktig rolle, det samme gjør øresykdom.
Støyreduserende tiltak fungerer
– Dessverre har vi ikke noe godt verktøy for å skille mellom aldersbetinget hørselstap og støybetinget hørselstap. Derfor kan det være litt utfordrende å tolke hørselstester, siden vi ikke helt vet hva de avdekker, sier Aarhus.
Det aller viktigste, ifølge forskeren, er å iverksette tiltak som reduserer støy på arbeidsplassen. Først og fremst støysvakt utstyr og god lydisolering.
– Dette gjelder også på arbeidsplasser der det ikke nødvendigvis er hørselsskadelige lydnivå. Man kan uansett bli sliten, stresset og få dårlig konsentrasjon av støy.
Vi hører bedre
Det kan se ut som om vi er på rett vei. HUNT-prosjektet har allerede funnet godt nytt om nordmenns hørsel. I en nylig gjennomført studie fant forskerne lavere forekomst av hørselstap i befolkningen nå sammenlignet med 20 år tilbake i tid.
Forskerne fant bedre hørsel ved alle målte frekvenser både for menn og kvinner. Særlig menn i alderen 60–70 år har i dag bedre hørsel enn menn i samme aldersgruppe for 20 år siden.
– Studien tyder på at de støyreduserende tiltakene som har blitt innført på norske arbeidsplasser, fungerer. Funnene bør være en motivasjon til å prioritere slike tiltak også fremover, sier Aarhus.