Smerter i muskler og ledd er en vesentlig årsak til sykefravær og koster samfunnet mye. Ifølge tall fra NAV er muskel- og skjelettlidelser hoveddiagnosen bak 38 prosent alle tapte dagsverk knyttet til det legemeldte sykefraværet i 2020, og denne andelen har ligget på om lag samme nivå de siste tiårene.
Søvnproblemer øker risikoen
I to nye studier har forskere fra STAMI, i samarbeid med forskere fra Oslo universitetssykehus, Universitetet i Bergen og det finske arbeidsmiljøinstituttet, sett på sammenhengen mellom arbeidstidsordning, søvnproblemer og selvrapporterte muskelskjelettplager blant sykepleiere.
Den ene studien fant en antydning til økt risiko for muskelskjelettplager blant sykepleiere som mer enn 20 ganger året før hadde mindre enn 11 timer mellom to vakter (for eksempel kveldsvakt etterfulgt av morgenvakt). Å jobbe nattevakt mer enn 20 ganger året før ga ikke en økning i risiko. Heller ikke å jobbe fast om natten, i todelt eller tredelt turnus, ga en økning i risiko.
Dagfinn Matre, forsker ved STAMI, poengterer at en mulig årsak kan være det som kalles «healthy-worker-effekten»: De friskeste blir stående i skiftarbeid, mens resten begynner å jobbe dag.
– Den tydeligste sammenhengen i studien var at sykepleierne som rapporterte søvnproblemer, hadde en klart økt risiko for muskelskjelettplager sammenlignet med de som ikke hadde søvnproblemer, forklarer Matre.
Dataene ble samlet inn via spørreskjema i en tverrsnittstudie blant 1585 sykepleiere fra Vestlandet ledet av Universitetet i Bergen (SUSSH).
Førte dagbok i 28 dager
Den andre studien fulgte sykepleierne fra dag til dag ved hjelp av en mobildagbok. Studien fant en økt risiko for hodepine mellom andre og tredje påfølgende nattevakt, hvor søvn så ut til å spille en rolle. Å ha mindre enn 11 timer mellom to vakter ga ingen økt risiko verken for hodepine eller muskelskjelettplager. Dataene ble samlet inn via en 28-dagers mobildagbok der 679 sykepleiere fra hele landet registrerte detaljert informasjon om arbeidstid, legge- og ståopptid og plager.
Matre peker på at de to studiene er interessante å se i kombinasjon fordi de til sammen belyser sammenhengen mellom arbeidstid og muskelskjelettplager med et makroskopisk blikk – sammenhengen – over et helt år, og et mer detaljert blikk hvor man ser på sammenhengen fra dag til dag.
– Begge deler er viktige, sier Matre.
– En dag-til-dag-tilnærming gjør det lettere å huske hvordan man jobbet og hvilke plager man har. Med et makroskopisk blikk blir variasjonene fra dag til dag slått sammen, og man får kunnskap om hvordan man har det på et litt mer overordnet nivå.
Forskeren legger til at begge studiene antyder at å få tilstrekkelig søvn og unngå søvnproblemer kan forebygge hodepine og muskelskjelettplager.
Både ledelsen og den ansatte har et ansvar
Tall fra STAMI viser at hver fjerde yrkesaktive i Norge jobber skift eller turnus. For mange betyr det lange arbeidsdager og mindre tid til restitusjon og hvile mellom vakter. Selv om de fleste sover på privaten, mener forskeren det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for en arbeidstidsordning som muliggjør tilstrekkelig tid til søvn og restitusjon.
– Ja, ledelsen har ansvar for at fritiden er tilstrekkelig lang til at arbeidstakeren rekker å hente seg inn og sove. Samtidig har arbeidstakeren ansvar for ikke å bytte til seg vakter som går ut over søvnen. Gjennom Bedriftshelsetjenesten kan også ledelsen kartlegge søvnproblemer og eventuelt vurdere endringer i arbeidstidsordningen, sier Matre.