Skiftarbeid er blitt en vanlig del av arbeidslivet. Mange jobber på dag, kveld og natt i rullerende ordninger. Tall fra STAMI viser at omlag 850.000, eller 34 prosent av sysselsatte i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus.
Men kroppen vår er egentlig laget for et fast døgnmønster – vi skal være våkne om dagen og sove om natten. Arbeid om natten kan ha negative konsekvenser for søvn, helse og sikkerhet. Når søvnen stadig flyttes, forstyrrer det kroppens indre klokke, eller det vi kjenner som døgnrytme. Større befolkningsundersøkelser viser også at skiftarbeid er forbundet med noe økning i risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
– Vi vet at særlig nattarbeid henger sammen med ugunstige endringer i flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, sier Marit Skogstad, forsker ved STAMI og leder av studien.
Fulgt opp i seks år
Skogstad og kolleger startet i 2018 en stor oppfølgingsstudie ved to industribedrifter på Østlandet. Skiftarbeiderne ble fulgt opp i seks år. Samtidig ble det etablert en kontrollgruppe av dagarbeidere som ble fulgt parallelt med skiftarbeiderne.
94 ansatte ble med, og 80 av dem ble undersøkt igjen i 2024.
Alle fikk målt :
- Vekt
- Langtidsblodsukker (HbA1c), som sier noe om gjennomsnittlig blodsukker de siste månedene
- Kolesterol
- Betennelsesnivå (CRP), som viser graden av betennelse i kroppen
- Blodtrykk
- Stivhet i blodårer, et mål på hvor elastiske de store arteriene er
- Tykkelsen i halspulsåren, som kan vise tidlige tegn på åreforkalkning
- Kondisjon (VO₂max), som viser hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp under fysisk aktivitet
– Disse målingene kan gi et samlet bilde av hvordan kroppen reagerer på mange år med skiftarbeid, forklarer Skogstad.
To skiftplaner – ulik nattbelastning
Skiftplanene ved fabrikkene var temmelig like de to første årene,
Da brukte begge fabrikkene en 5-ukersplan, med mange nattevakter og kortere hvileperioder.
Den ene fabrikken gikk i 2020 over til en 12-ukersplan, med færre nattevakter totalt, færre bolker med nattskift og lengre perioder med hvile – opptil fem uker sammenhengende fri.
Tydelige forskjeller
Etter seks år så forskerne forskjeller mellom gruppene der endringen av skiftplanen kunne være en av forklaringene.
De som jobbet etter den gamle 5-skiftplanen, altså med flest nattevakter, gikk mest opp i vekt – nær ett kilo i året i gjennomsnitt. Den samme gruppen hadde også stivereblodårer enn en andre gruppa, en kjent risikofaktor for hjertesykdom.
I tillegg økte nivået av betennelsesstoffer (CRP) tydelig i denne gruppen. Et høyt CRP-nivå viser at kroppen står i en vedvarende betennelsestilstand, som også kan øke risikoen for åreforkalkning.
Blant skiftarbeiderne på fabrikken med færre nattevakter, økte tykkelsen på blodåreveggen. Det samme skjedde hos dagarbeiderne.
-Vi tror dette delvis kan forklares med at dagarbeiderne som gruppe hadde høyere blodtrykk fra før, og at det var færre kvinner ved denne fabrikken, sier Skogstad, som viser til at dette betyr noe fordi kvinner som gruppe utvikler åreforkalkning 10 år senere enn menn.
Det viktigste er nok å ha få nattperioder og god tid til å hente seg inn etterpå
Økt blodsukker og redusert kondis
Langtidsblodsukkeret steg i alle grupper, men mest hos skiftarbeiderne. Økningen hang sammen med hvor mange år deltakerne hadde jobbet i skiftarbeid med nattarbeid. Økning av langtidsblodsukker kan være en indikasjon på økt risiko for type 2 diabetes eller alderssukkersyke.
I løpet av seksårsperioden gikk kondisjonen målt ved maks oksygenopptak ned hos alle, men mest hos skiftarbeiderne. Kondisjonen ble dårligere jo flere år man hadde jobbet skift. En lavere maksimalt oksygenopptak betyr dårligere utholdenhet og høyere risiko for hjerte- og karsykdom men også økt risiko for tidlig død av andre årsaker.
Små endringer kan gjøre stor forskjell
Forskerne bak studien mener resultatene kan tyde på at hvordan skiftarbeidet organiseres, kan ha noe å si for helsa. Å redusere antallet nattevakter, ha færre bolker med nattskift og sikre lange nok hvileperioder mellom periodene med nattskift, kan dempe belastningen på kroppen.
– Det viktigste er nok å ha få nattperioder og god tid til å hente seg inn etterpå. Små justeringer i arbeidstiden ser ut til å gi helsegevinst, sier Skogstad.
Hun peker på at slike funn ikke bare gjelder industrien, men kan sannsynligvis også gjelde andre yrker med mye nattarbeid – som helsevesenet, transport og vaktbransjen.
Les vitenskapelig artikkel