– Jeg har rykte på meg her for å være en «jabbkaillj» smiler Mikal B. Moe. 26-åringen fra Nord-Trøndelag forklarer det lokale uttrykket, – en som skravler mye.
I sju år har han jobbet på linje i kjøttproduksjonen i Fatland i Sandefjord. Der har han ikke muligheten til det, – å skravle. Står man på linje, må tempoet være jevnt, både hender og hode må ha fokus på produksjonen, hvis ikke stopper det opp i både linjen foran og linjen bak. Dessuten er støynivået i produksjonen høyt, øreklokkene stenger forstyrrelsene ute. Men når han har pause tar den sosiale trønderen det igjen. Det er dette som får han til å stå opp og glede seg til å gå på jobb, som gjør at han trives, – samholdet med gode kolleger. Det er slik han definerer et godt arbeidsmiljø: En normal dag som ikke er for lang, greie folk, og riktig utstyr.
Fatlands avdeling i Sandefjord produserer 3500 tonn pølser 4500 tonn pålegg i året. I fem år har Mikael jobbet på «klipseren». Hit kommer ferdig saltet og krydret påleggskjøtt og farse, som skal inn i tre til tolv kilos tunge plastpølser, og lukkes med metallklips. I løpet av en arbeidsdag kan han ha pakket over tre tonn kjøtt. Det er mye repetisjoner, han kjenner det ofte i korsryggen, og går jevnlig til muskelterapeut.
– Jeg gjør akkurat de samme bevegelsene med overkroppen hele tiden. Det er for lite rullering mellom linjene.
Mikael ønsker seg mer varierte oppgaver. Og han er trolig ikke alene. Ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien er utsatt for høyt arbeidstempo og mye ensformig arbeid. Det fører til statisk belastning på muskel og skjelett – og til lavere jobbtrivsel: arbeidet oppleves også ofte som monotont, og uten utfordringer, viser studier utført av STAMI.
Mikal B. Moe (t.v.) har jobbet på «klipseren» de siste fire årene. For ham handler et godt arbeidsmiljø først og fremst om gode kolleger. Kjell Sjursen er hovedtillitsvalgt i Fatland og har de siste årene jobbet som ansvarlig på varemottaket. –Det er et flatt hierarki her. Slik at det for meg som tillitsvalgt er lett å rapportere om forhold som går på arbeidsmiljø.
Høyt sykefravær
Ensformige arbeidsoppgaver er blant årsakene til det høye sykefraværet i bransjen: Kjøttindustrien hadde i 2018 et sykefravær på 5,6 prosent. Og sykefraværet som er helt eller delvis er forårsaket av jobben er svært høyt.
På bakgrunn av dette ønsket NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) å få næringsmiddelindustrien inn i bransjeprogrammet, regjeringens storsatsning der myndigheter og partene i arbeidslivet jobber mot et felles mål: å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Anne Brit Slettebø er advokat i NHO Mat og Drikke, og prosjektleder for bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien.
Hun mener at bransjen gjennom et enda større fokus på målrettet, forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan få redusert det arbeidsrelaterte fraværet og frafallet i næringen.
Foreløpig er det 8 virksomheter innen næringsmiddelindustrien som har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.
– Fremdeles er bransjeprogrammet i støpeskjeen. Nå skal de utvalgte bedriftene sette ned en prosjektgruppe lokalt, med blant annet leder, tillitsvalgt og ansatte, samt det lokale arbeidslivssenteret. Bedriftsgruppen selv skal komme fram til egnede tiltak og mål. Men under bransjeavtalens overordnede og målrettede strategi, presiserer Slettebø.
10 virksomheter innen næringsmiddelindustrien har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.
– Grunnen til at vi vil inn i bransjeprogrammet er at vi har en stor utfordring når det gjelder arbeidsmiljø. I mange år har det ikke vært bra, forteller daglig leder i Fatland Sandefjord, Per Einar Johansen (57). De siste årene har sykefraværet vært over 10 prosent. Derfor har den relativt nye lederen begynt å nøste inn trådene.
– Vi har begynt å analysere hva som gjør at folk er syke . Finne ut hvordan vi kan både forebygge og få folk tilbake i jobb. Vi har flere langtidssykmeldte som har vært borte fra jobben i flere år.
Familieeide Fatland har fem avdelinger rundt om i landet og har siden 1892 forsynt nordmenn med kjøtt «fra beite til bord». I dag er de Norges største private kjøttbedrift. Johansen vokste selv opp i fabrikken i Sandefjord. Siden han droppet ut av skolen som 20-åring har han jobbet i alle fabrikkens avdelinger. De siste 16 årene ledet han salgsavdelingen, så fikk han roret. Han har gått gradene og vil ovenfra-og-ned-holdninger til livs.
Tilstedeværende ledere
Undersøkelser NOA ved STAMI har gjort i næringsmiddelindustrien viser at bransjen opplever lite støtte fra nærmeste leder.
– Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til at mange ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien opplever liten grad av lederstøtte. Men tiltak for å øke følelsen av lederstøtte kan for eksempel være at leder systematisk prioriterer å være tilstede der de ansatte utfører sine oppgaver, sier Live Bakke Finne, som forsker på organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø ved STAMI.
– Leder har da muligheten til å signalisere tydelig at han eller hun bryr seg om de ansattes velvære på jobb, og kan være tilgjengelig for å lytte ved behov.
Bakke Finne understreker at det også er viktig at de ansatte opplever at de har ledere som er villig til å forsøke, så langt det er mulig, å skaffe utstyr og ressurser som er nødvendige for å løse arbeidsoppgavene, og som også gir konkrete og tydelige tilbakemeldinger på det arbeidet som blir utført.
– I tillegg til at de ansatte opplever å få nødvendig støtte fra leder, vil det være med på å legge til rette for større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Muligheten til å gi tilbakemeldinger og opplevelsen av å bli hørt og tatt på alvor kan være viktig for at arbeidssituasjonen skal føles trygg og motiverende. Det bidrar igjen til å styrke den jobbrelaterte selvfølelsen.
Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandefjord.
– Jeg tror det er en fordel at jeg selv har jobbet overalt i fabrikken, og kjenner hver krok, mener Per Einar Johansen i Fatland.
– Også tror jeg at det er viktig at vi som er ledere er synlige og tilgjengelig. Det gjør noe med tilhørigheten at jeg er tilstede, at jeg tar meg den turen ned i fabrikken hver uke, og snakker med de ansatte, eller snur på pølsene.
Større innflytelse
Johansen mener også at godt arbeidsmiljø avhenger av hver ansatt skal føle eierskap til jobben.
– Å forstå at man er et team, og at hvert ledd i produksjonen er like viktig, og at alle avhenger av hverandre er helt essensielt. Og at man har lov til å uttale seg. – Hvis noe ikke fungerer, er det viktig at de selv får være med på å finne gode løsninger. Dette jobber vi bevisst med. Og vi ser det hjelper. Nå snakker folk med hverandre i kantina, på tvers av linjer, sier Johansen.
– Hvis vi får de ansatte til å føle at den jobben de gjør er verdifull, blir det med ett litt vanskeligere å tenke at «jeg føler meg ikke så bra i dag, jeg blir heller hjemme, det spiller jo ingen rolle.»
– Det er som skru litt på ulike knapper, det kan ikke gjøres over natta. Men å la de ansatte bli delaktige i endringene er avgjørende for å lykkes, mener han.
En av de største arbeidsmiljørelaterte utfordringene i næringsmiddelindustrien, er nettopp liten kontroll over egen arbeidsdag. Når man arbeider på linje har man lite autonomi.
– Vi vet at mange ansatte i næringsmiddelindustrien opplever liten grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon, forteller forsker Jan Olav Christensen ved avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi i STAMI.
– I mange tilfeller er det kanskje nærliggende å tenke at arbeidsoppgavene må utføres på en bestemt måte, og at det derfor er vanskelig å gi ansatte mer innflytelse og påvirkningskraft.
Men selv i industrien, der mange arbeidsprosesser er styrt av prosedyrer og rutiner, er det mulig å gi ansatte større innflytelse og mulighet til å komme med forslag uten at det nødvendigvis innebærer dramatiske endringer av arbeidsprosessene, ifølge Christensen.
– Ofte er det mulig å endre deler av arbeidsprosessen i samråd med de som utfører oppgavene til daglig. Også i tilfeller der man ikke kan endre på arbeidsprosessene kan det være viktig å ha en felles forståelse av hvorfor, legger han til.
Tilretteleggende tiltak Kjell Sjursen (56) er hovedtillitsvalgt. Han startet som sjåfør i Fatland i 1997 og har vært der siden. I dag har han ansvaret på varemottaket.
Fatland Sandefjord produserer 3500 tonn pølser i året. Arbeidet på pølselinje kan bli statisk og monotont, og rullering er et viktig tiltak.
– Det kollegiale arbeidsmiljøet er godt. Det ser vi. Mange som begynner her slutter ikke.
Likevel vet han som tillitsvalgt bedre enn de fleste hvor skoen trykker. Men løsningene er ikke alltid like tilgjengelige.
– Tilrettelegging er ikke lett i denne bransjen. For eksempel handler mye av langstissykefraværet hos oss om kjøling.
I ren sone er temperaturen fra 0 til 4 grader, i uren sone helt nede i null.
– Noen tåler ikke kuldeeksponering over tid. Da er det ikke alltid at man kan tilby noe mer. Da er omskolering siste løsning. Men vi ser også at en rekke tiltak hjelper: For å forebygge ensformig og monotont arbeid har vi begynt å øke rulleringen, der det er mulig, slik at de ansatte får prøve en annen linje innenfor samme produksjon, som for eksempel pølser. Man er på sporet når man driver med rullering. Når det gjelder muskel og skjelettplager kan ståstol også være en god avlastning for de som står mye. Men det er heller ikke alle steder det er mulig.
Rose Marie Thorheim (59) har jobbet på Fatland i 21 år. De siste årene har hun vært på uren sone, og sørget for at maskinene går som de skal, og de pakkede produktene har riktig dato og etiketter. Det er en kald arbeidsplass, særlig hvis man står mye stille.
– Jeg har hatt mye blærekatarr, du må pakke deg inn godt, forklarer hun. Under det tykke, forede varmedressen har hun fleece, ull og stillongs. Hun har også vært plaget av belastningsskader. Det er mye stående arbeid. Nå har hun fått tilrettelagt for ryggproblemene og har fått avlastningsstol, det hjelper. Hun har ikke vært plaget med ryggvondt siden.
– Det finnes nok ikke noen universelle tiltak som vil hjelpe like mye for alle, understreker STAMI-forsker Live Bakke Finne.
– Derfor er det viktig å først få oversikt over hva som er den konkrete utfordringen, for eksempel ved å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Deretter må man prioritere hva man skal jobbe forebyggende med, før man setter i verk målrettede tiltak. Når tiltak er gjennomført må de følges opp slik at man kan vurdere om de har tilstrekkelig effekt, eller om det er nødvendig å supplere med nye tiltak.
Prosjektleder for bransjeavtalen for næringsmiddelindustrien, Anne Brit Slettebø, har god tro på at bransjen selv vil komme fram til gode løsninger.
– Men mitt ønske er å få til noe konkret. Et verktøy og en veiviser som kan brukes i alle bransjer, og i de ulike bedriftene, inkludert næringsmiddelindustrien.
– Og så håper vi på en god smitteeffekt og det gode eksempels makt.
Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Geir Dokken. Artikkelen ble først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.