Irene Stana kaller seg frisør av hjerte. Det var aldri noen tvil. Gründeren bak suksesskjeden Floke hadde drømt om å bli frisør så lenge hun kan huske, helt siden hun var tre år og elsket å sette ruller i mammas lange hår. Allerede som femtenåring ble hun lærling, bare 22 år gammel startet hun sin egen salong. I dag er hun 48. Det er langt over gjennomsnittlig alder for når ansatte slutter i yrket, som er 32 år.
– Jeg har opplevd at den ene kollegaen etter den andre har måttet slutte. Fordi de ble rammet av eksem eller allergi, fordi de ikke fikk puste, eller fordi kroppen verket. Mange tåler selv ikke hudkontakt med vann.
Selv har hun vært heldig:
– Etter nesten 30 år opplevde jeg ikke en gang å bli tørr på hendene, forteller Stana som ikke lenger er utøvende frisør, men eier og daglig leder. Men det var ikke på grunn av helseplager at hun la fra seg saksen.
Stana utgjør et nokså sjeldent tilfelle innenfor sitt yrke. Fakta viser at frisører ofte kommer dårlig ut på flere arbeidsmiljøstatistikker: Over 18 prosent av frisører og kosmetologer oppgir at de i løpet av siste måned har vært plaget av eksem, hudkløe eller utslett, ifølge STAMIs faktabok om miljø og helse 2018. Hele 59 prosent svarte at de har plager med nakke og skuldre, mens 35 prosent sliter med ryggsmerter. Også arbeidsrelaterte smerter i underarmer og hender er svært utberedt. 41 prosent er plaget med hodepine. For arbeidsrelatert astma toppet også frisørene listene i en utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom i perioden 2010-2017.
– Langtidssykefraværet blant frisører er høyt. Det ligger 31 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, forklarer fysioterapeut og forsker ved STAMI, Therese Nordberg Hanvold, som har skrevet doktorgrad om fysisk arbeidsbelastning blant annet hos frisører.
– Ut ifra forskningen blant frisører ser vi også at en stor andel slutter etter kun få år i yrket. Og om lag 30 prosent oppgir at det skyldes arbeidsrelaterte helseplager, som for eksempel hudplager og muskel- og skjelettplager. Forebyggingspotensialet i frisørbransjen er tydelig, slår hun fast.
Fordypet seg i risikoen tilknyttet frisøryrket
– Jeg klarte ikke å akseptere at det skulle være sånn. Irene Stana hadde vokst opp i Hardanger, vært en typisk ekstremsportjente med fri tilgang på fjell og frisk luft. I dag bor og jobber hun på Voss. Også som voksen hadde hun dyrket den sunne livsstilen, der hun var opptatt av riktig kosthold og trening. I helgene søkte hun naturopplevelser, etter jobb var det yoga, kettlebell eller crossFit. Derfor ble det etter hvert så tydelig for henne hvor usunt hun levde, 40 timer i uka, når hun var på jobb. Det var meningsløst. Frisøryrket brøt ned den hun prøvde å bygge opp.
– Min hovedtanke og lederfilosofi var at vi ikke skulle begynne med budsjettene, vi skulle begynne med folket, forteller Irene Stana. Foto: Stine Strand Carlsen /Avisa Hordaland.
Da hun 32 år gammel ble gravid og ventet tvillinger, ble hun særlig bevisst på hva hun daglig utsatte kroppen sin for.
– Etter fødselspermisjonen, ønsket jeg å fordype meg mer i dette med risiko tilknyttet frisøryrket og tok mesterbrev. Da fikk jeg virkelig øynene opp.
Nærmest skrekkslagen hadde hun gått til salongen hvor hun jobbet for å grave i stoffkartoteket.
– Det mest nedslående var at de ikke hadde stoffkartotek! Ifølge lovverket er ikke frisørleverandører pålagt å levere fullstendige datablad. Når jeg videre kikket på forskning som er gjort på frisører og kjemikalier, fant jeg ut at frisører omgir seg med veldig mange farlige stoffer som de har lite eller ingen kunnskap om.
Hun fant nedslående fakta, produktene var fulle av farlige stoffer som kan være både hormonforstyrrende, astma- og kreftfremkallende. Det skulle bli starten for et nytenkende konsept:
– Det var slik jeg bestemte meg. Jeg skulle starte en bedrift som skulle jobbe systematisk med å ivareta frisørens arbeidsmiljø. Der frisøren skulle stå i hovedsetet, for at vi skulle ha lavere sykefravær og kunne stå lengre i yrket. Samtidig som vi skulle jobbe for å øke rekrutteringen til frisøryrket.
At frisøryrket også er et kvinnedominert yrke med lav status og lav lønn var også utfordringer Stana ønsket å ta tak i.
–Det er dessuten akkordarbeid, der man blir lønnet etter provisjon. Det skaper et høyt arbeidspress og mye stress.
– Jeg klarte ikke akseptere at det skulle være slik.
I 2008 åpnet hun salongen Floke på Voss. Som skulle bli Norges første helse- og miljøvennlige frisørkjede.
Daglig leder Kristin Johansen (i midten), og kollega Silje Birkeland Evensen i Floke sin salong i Oslo.
Irenes investeringer
I stadig større grad har det blitt en felles enighet i arbeidslivet at arbeidsmiljø handler om selve arbeidet. Ikke bare har arbeidsmiljøet stor betydning for de ansattes helse og trivsel. Arbeidsmiljøet har også stor innvirkning på produktivitet og driftsresultater.
Mange arbeidsplasser har ikke vært flinke nok til å kartlegge hvilke tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet. At frynsegoder blir brukt, i god tro på at de virker forebyggende, er ikke uvanlig strategi. Men effekten på for eksempel sykefraværet har vist seg å være liten. Nyere forskning viser derimot at skal man ha et lønnsomt arbeidsliv, er forebyggende arbeidsmiljøarbeid, basert på kunnskap, det mest effektive.
Irene Stanas innvestering var nettopp kunnskapsbasert. Det var ikke fruktkurv, caffe latte-kort, stressmestringskurs eller trening i arbeidstiden hun la i potten. Det var ufarlige, miljøvennlige sertifiserte produkter, individuell tilrettelegging og tilpassede arbeidsoppgaver.
– Min hovedtanke og lederfilosofi var at vi ikke skulle begynne med budsjettene, vi skulle begynne med folket. Jeg ønsket å jobbe systematisk med HMS. Fordi det er lønnsomt på sikt. Tar du ikke vare på folkene dine får du heller ikke verdiøkning.
Hvordan jobber dere med arbeidsmiljø i det daglige?
– Min arbeidstokk består i stor grad av unge jenter. De fleste er under 30. De har ikke høyskoleutdanning og kommer svært unge inn i arbeidslivet. Derfor jobber vi systematisk med blant annet oppfølging. Floke har en fadderordning der erfarne frisører tar vare på og følger opp de nye. En annen ting vi har satt i system er timebestillinger, for å hindre at frisørene får samme type arbeidsoppgaver etter hverandre. Da repetitive bevegelser blant annet kan føre til belastningsskader. Dessuten har vi en tett relasjon med bedriftshelsetjenesten, som tar jevnlige risikovurderinger både når det gjelder eksponering for lyd og lys samt arbeidsstillinger.
Men de aller viktigste investeringene Irene Stana har gjort har vært i rene produkter. Statistikken viser at frisører er den yrkesgruppen som oftest ble utredet og behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012-2014, og de ligger høyest av alle yrkesgrupper når det gjelder sykefravær relatert til huddiagnoser.
Kristin Johansen og kollega Silje Birkeland Evensen finner i fellesskap riktig fargenyanse. Floke er sertifisert som Grønn Salong, og kan garantere at behandlingene de bruker verken er hormonforstyrrende, allergi- eller kreftfremkallende.
– Vitenskapelige studier viser at en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle arbeidsrelaterte hudplager er såkalt vått arbeid, forklarer Nordberg Hanvold.
– Hyppig kontakt med kjemikalier kan også skade hudbarrieren og forårsake arbeidsrelaterte hudplager og hudsykdom. Frisørarbeidet består blant annet i oppgaver som å stripe, farge, style og vaske hår, noe som gjør at huden kommer i kontakt med både vann og kjemikalier.
Nordberg Hanvold mener at flere bør initiere tiltak som hjelper frisørene å unngå mest mulig direkte kontakt med vann, kjemikalier eller andre skadelige produkter.
– I tillegg bør salongen ha rutiner for bruk av gode og rene engangshansker.
Reddet flere fra omskolering
I dag, over ti år siden oppstarten, er Floke en kjede på elleve filialer rundt om i landet, alle sertifiserte som Grønn Salong, – Skandinavias mest anerkjente allergi og miljømerkinger innenfor bransjen, som garanterer at både produkter og behandling er renere og mer miljøvennlige enn i tradisjonelle salonger.
Mange av målene Stana satte seg for ti år siden er nådd: Sykefraværet er til enhver tid under tre prosent, og på grunn av tilrettelegging har flere kunne blitt værende i jobben, rekrutteringen øker, og de ansatte opplever ifølge Stana stor grad av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon.
I Flokes avdeling i Prinsens gate i Oslo er hyllene fylt til randen av allergi- og miljøvennlige produkter. På bakrommet blander daglig leder Kristin Johansen(34) farger til dagens første kunde, iført nitrilhansker spesielt for kjemisk bruk, som i motsetning til de vanlige latexhanskene holder kjemiske stoffer ute. Disse brukes hyppig i Floke, til tross for at salongen også kan garantere at fargeblandingene er frie for allergifremkallende kjemikalier.
Kristin har jobbet 13 år i yrket. De farlige stoffene visste hun lite om da hun startet. I dag besitter også hun dybdekunnskap om kjemi, og vet at produktene frisører blir utsatt for kan både være hormonforstyrrende, og astma- og kreftfremkallende. Da hun fikk høre om at det fantes et grønt alternativ til de tradisjonelle frisørsalongene for fire år siden, bestemte hun seg for å bytte jobb, og flyttet fra hjembyen Tønsberg til Oslo.
-Da jeg kom hit merket jeg raskt at hodepinene forsvant, forteller Kristin Johansen, daglig leder ved salongen i Oslo.
– Jeg merket raskt endringer. Jeg hadde mye vondt i hodet. Da jeg kom hit merket jeg raskt at hodepinene forsvant. Jeg kan ikke bevise det, men jeg blir ikke overrasket dersom det handler om eksponering av kjemikalier i luften.
Flere av de ansatte har søkt seg til Flokes salonger fordi de har hatt yrkesrelaterte plager som eksem og astma.
– Mange hadde nok vært omskolert om de ikke hadde kommet til oss, sier Stana.
Hun forteller om ansatte i ulike avdelinger med ekstrem allergi, eller som hadde fått påvist astma, som hadde fått beskjed av legene om å slutte som frisør umiddelbart. I dag er de en del av kjeden, og er kvitt plagene.
«Enda bedre dag på jobb»
Nå blir også Floke med i STAMIs arbeidsmiljøsatsning «En bra dag på jobb», som er et pilotprosjekt fra STAMI der utvalgte virksomheter og bransjer tester ut ulike verktøy som skal kunne brukes for å forebygge relevante arbeidsmiljøutfordringer. Målet er at det skal bli enklere å jobbe med arbeidsmiljø tilpasset hver enkelt bransje, og at den enkelte arbeidsplass selv kan styre prosessene, uten å være avhengig av eksterne ressurser. For frisørbransjen blir det satt fokus på blant annet verktøy for å redusere typiske arbeidsmiljørelaterte utfordringer som arbeidsstillinger, eksponering for kjemikalier, emosjonelle utfordringer .
Trenger Floke egentlig å være med i et slikt prosjekt?
– Selv om vi er gode på HMS, kan vi helt sikkert bli bedre. Som pilotvirksomhet vil vi også få mulighet til både å vise oss fram, samarbeide med andre og gjøre oss noen nye erfaringer, sier Stana, som er svært glad for at flere virksomheter innen frisørbransjen er plukket ut til å være med i et slikt prosjekt.
Daglig leder i Prinsens gate Kristin Johansen er enig.
–Vi kan alltid bli bedre. Slike verktøy tror jeg kan være nyttige også for oss, slik at vi får en konkret handlingsplan for ulike utfordringer som gjelder spesifikt for arbeidsmiljøet vårt. Å ha gode rutiner for eksempel for emosjonelle påkjenninger, som ved ubehagelige kundemøter, er ikke minst viktig.
Hun mener også at å ha fokus på lederstøtte er nyttig.
– I dag er vi bevisste på dette. Terskelen for å spørre hverandre, både oppover og nedover i rekkene, er lav. Vi har ulik kompetanse. Også jeg kan rådføre meg med mine ansatte. At jeg har vært her lengst betyr ikke at jeg er utlært. Å få tilbakemeldinger og anerkjennelse er noe av det viktigste i arbeidshverdagen, både for å kunne utvikle seg og for å trives på jobb. I så måte tror jeg at «En bra dag på jobb» vil gi oss et ekstra verktøy for å ha det «enda bedre på jobb».
Forskning viser at høye emosjonelle krav har betydning for ulike typer helseutfall som utmattelse og sykefravær, og at blant annet støttende lederskap og felleskap med kollegaer, i et miljø hvor man samarbeider og kan fordele oppgaver ut ifra behov, er viktig.
STAMI-forsker Therese Nordberg Hanvold mener at virksomheter med kunnskapsbaserte tiltak, slik som Floke, har gode forutsetninger for å lykkes med arbeidsmiljøarbeid.
– Det å identifisere hvilke arbeidsmiljøutfordringer som er aktuelle akkurat i deres salong er et godt sted å begynne. Og da er det lurt å ta tak i de faktorene i arbeidsmiljøet som vi vet fra forskning har en sammenheng med helseplager og sykefravær.
Hun viser til eksempler der tiltak for å redusere muskel og skjelettplager har vært effektive.
– En studie fra STAMI har vist at personlig oppfølging og veiledning i arbeidsteknikk reduserte arbeidet med armene høyt hevet fra 4 prosent til 2,5 prosent blant frisører. Ulike avlastningstiltak, variasjonstiltak og veiledning vil dermed kunne bidra til å redusere belastningene og dermed også sykefravær.
Tilrettelegger og inkluderer
Irene Stana opplever også at den nye generasjonen frisører tar med seg andre arbeidsmiljørelaterte utfordringer, og at støtte fra ledelsen blir spesielt viktig.
– Vi har for eksempel frisører med sosial angst. Da forsøker vi så godt vi kan å tilpasse oppgavene slik at de skal føle seg tryggere på jobb, vi har regelmessige samtaler, og tilrettelegger for disse utfordringene. Basert på hva folk jeg har snakket med, jobber vi nok på en uvanlig måte. Men på sikt tror jeg disse investeringene lønner seg: føler du at du blir verdsatt, strekker du deg litt lenger.
Therese Nordberg Hanvold mener at det også er viktig å trekke fram at frisørene tross alt har et spesielt godt utgangspunkt for å lykkes med sitt arbeidsmiljøarbeid:
– Frisøryrket kjennetegnes av mange som å være kreativt, sosialt og nyskapende og tall fra NOA viser at frisører sammen med toppledere er den yrkesgruppen som rapporterer høy grad av trivsel, engasjement og motivasjon i jobben sin. Frisører er dermed et av de yrkene som er aller mest fornøyd med jobben sin!
– Men det ligger det fortsatt potensiale i å bedre planleggingen og fordelingen av arbeidet på en sånn måte at man får flere til å stå i arbeid lenger.
Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Foto Geir Dokken, Stine Strand Carlsen /Avisa Hordaland og STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.