STAMI-rapport nr. 3/2013. Denne rapporten oppsummerer arbeidet som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utført i samarbeid med næringen for å kartlegge dagens eksponeringssituasjon i norsk olje- og gassindustri fra 2007 og senere.
Bakgrunnen for prosjektet er at tidligere undersøkelser har avdekket at risikovurderingene som er utført i næringene i for liten grad har vært bygget på kvantitative eksponeringsmålinger. Dermed har eksponeringsdokumentasjon for mange komponenter som er til stede i arbeidsatmosfæren vært utilstrekkelig.
Hovedformålet med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om kjemisk eksponering slik arbeidet utføres i dag og som kan ha betydning for helse. For å nå dette målet har vi samlet inn og systematisert data og informasjon om kjemisk eksponering som kan tenkes å utgjøre en helserisiko i norsk olje- og gassindustri.
Til tross for fokus gjennom flere år fra næringen selv, myndigheter, partene og media er det fremdeles begrenset dokumentasjon av nivåer av kjemiske stoffer for arbeidstakere i petroleumsnæringen, og spesielt ansatte i servicenæringen. Dette tilsier at det er behov for å videreføre satsningen på kjemisk arbeidsmiljø og å fortsette aktiviteten med å dokumentere eksponeringsgrad for de fleste agens ved arbeid på innretninger til havs og på landanlegg.
Resultatene fra dette prosjektet viser en svak økning i antall målinger som utføres i næringen i dag sammenliknet med datamengden i Pilotprosjektet i Petroleumstilsynet. Det utføres også betydelig flere personbårne målinger, som er viktig dersom dataene skal brukes til vurdering av eksponering og mulige helseeffekter. Dataene viser videre at næringen har relativt god oversikt over eksponering for løsemidler (BTEX og n-heksan) og oljetåke/oljedamp i prosess/produksjon og ved boreoperasjoner offshore og at det på mange områder jobbes systematisk med å dokumentere eksponeringsgrad. Dataene viser også at det er stor variasjon i eksponeringsnivå mellom ulike arbeidsoppgaver som utføres. For å etablere grupper med eksponeringsprofil som har antatt lik gjenomsnitt og spredning av eksponering må dataene systematiseres videre med dette som formål for bruk i epidemiologiske studier eller i det forebyggende arbeidet.