Nyhet

Ny doktorgrad: Eksponering blant boredekksarbeidere og negative helseeffekter

Ny doktorgrad fra STAMI har kartlagt den luftbårne eksponeringen blant boredekksarbeidere offshore, og evaluert sammenhenger mellom slik eksponering og negative effekter på lunger og luftveier.

Det er kjent fra tidligere forskning at offshore boredekksarbeidere eksponeres for oljetåke. Det har vist seg at olje fra borevæske som brukes i boringen fordamper og danner oljetåke i luften der boredekksarbeiderne jobber. Den høyeste eksponeringen for oljetåke har man vanligvis funnet under arbeid i shakerrommene, som er det stedet der løsmassene fra borehullet skilles fra borevæsken mens boringen pågår. Forskning fra andre bransjer tyder på at jobbeksponering for oljetåke kan være skadelig for lungene og luftveiene, og det har vært spekulert på om dette også kan være tilfellet for boredekksarbeidere. Det har dessuten blitt stilt spørsmål ved om kjemikalier fra borevæske kan forurense luften på arbeidsplassen gjennom andre mekanismer enn ved fordampning.

Målet med dette forskningsarbeidet har vært å kartlegge luftbåren eksponering blant offshore boredekksarbeidere og å evaluere sammenhenger mellom slik eksponering og negative effekter på lunger og luftveier.

Eksponering for oljetåke og oljedamp

Eksponeringen ble kartlagt ved at boredekksarbeidere bar luftmålere for oljetåke, oljedamp og generelle borevæskepartikler mens de jobbet. Samtidig med målingene registrerte de opplysninger om boreprosessene, hvor de oppholdt seg, og noen konkrete arbeidsoppgaver. Både oljetåke og oljedamp ble påvist, men nivåene var generelt lave. Det var en sammenheng mellom borevæsketemperatur og luftkonsentrasjoner av oljetåke og oljedamp. Det ble også påvist borevæskepartikler med innhold av stoffer som ikke kan spres til luften ved fordampning. Her var det en sammenheng mellom bruk av høytrykkspylere og luftkonsentrasjonene av ikke-fordampede borevæskekomponenter.

Bilde av Nils Einar Kirkhus

Nils Einar Kirkhus har undersøkt den luftbårne eksponering blant boredekksarbeidere i sin doktoravhandling.

Det er grunn til å tro at luftforurensing fra borevæske skjer både som en følge av fordamping, og som en følge av mekanisk spredning hvor fjerning av borevæske med hjelp av høytrykksspyling antas å være en viktig mekanisme. Luftforurensing i form av oljetåke, oljedamp og borevæskepartikler ble påvist både i og utenfor shakerrommene.

Undersøkte lungefunksjonen

Lunge- og luftveisfunksjon ble registrert blant 65 boredekksarbeidere og en kontrollgruppe på 65 andre offshorearbeidere før og etter en 14-dagers offshore arbeidsperiode. Funksjonen ble kartlagt ved hjelp av lungefunksjonsmålinger (spirometri) og blodprøver som måler betennelsesreaksjoner i lunger og luftveier. Boredekksarbeiderne falt i lungefunksjon over en 14 dagers arbeidsperiode i motsetning til hos kontrollgruppen, som ikke opplevde slike endringer. Fallet hos boredekksarbeiderne viste seg ved redusert lufthastighet ved utånding. Dette er tegn på økt motstand i luftveiene og kan forårsakes av direkte irritasjon av overflaten i luftveiene, eller fordi det oppstår betennelsesreaksjoner i luftveiene. Blodprøveanalysene viste ingen tegn til betennelsesreaksjoner relatert til arbeidseksponeringen. Dette kan skyldes at betennelsesmarkørene som ble målt ikke var sensitive nok for denne typen eksponering, eller at nivåene i blodet hadde rukket å normalisere seg igjen innen blodprøvene ble tatt. Fraværet av funn på blodprøver kan også være en indikasjon på at den målte motstanden i luftveiene kan skyldes irritasjon fremfor betennelse.

Reduksjonen i lungefunksjon var noe større blant boredekksarbeidere som hadde arbeidsperioder med lite boreaktivitet, sammenlignet med de som hadde mer boreaktivitet. Dette kan tyde på at eksponering fra arbeidsoperasjoner som foregår utenom shakerrommene, og som ikke har vært kartlagt i denne studien, kan være viktig i forhold til den påviste reduksjonen av lungefunksjon blant boredekksarbeiderne.

I tillegg til studien av lungefunksjon og betennelsesmarkører, ble også 57 boredekksarbeidere som ble ansatt første gang i løpet av 1980-årene undersøkt med høyoppløselig CT-bilder av lungene for å se etter langtidseffekter av eksponering. Ingen sikre tegn på slike effekter ble funnet.


Nils Einar Kirkhus forsvarte sin avhandling 11. april 2019.

Prøveforelesning: «Occupational exposure and health risks in the offshore petroleum industry.»

Disputas: «“Exposure and pulmonary effects in offshore drill floor workers”

Omtale og info hos UIO

  • Nils Einar Kirkhus skal forsvare sin avhandling for graden PhD. 11. april på STAMI. Les info fra Universitetet i Oslo.

Andre artikler knyttet til Olje og gass

  • Ny STAMI-rapport: Gjenvinning av avfall fra oljeboring og helserisiko

    Olje- og gassproduksjon genererer en stor mengde oljeboringsavfall som sendes til mottaksanlegg på land hvor det behandles, renses og gjenvinnes. Arbeidstakere i bransjen har rapportert ulike helseplager som kan sammenfalle med eksponering på arbeidsplassen. I et større prosjekt har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og bransjen sett nærmere på hva arbeidstakerne faktisk eksponeres for, hvilken risiko dette kan utgjøre og hvordan en kan forebygge slik eksponering.

  • Skiftarbeid og mental helse – onshore og offshore

    Det kan være grunnlag for å se nærmere på betydningen av selve arbeidets karakter, ved fremtidige studier av skiftarbeids betydning for mental helse. Samtidig er det viktig å følge ansatte over lengre tidsrom for å kunne si noe om helseeffekter av å jobbe skift- og nattarbeid.

  • Reinsing og attvinning av avfall frå oljeboring

    Forskarar ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) set no i gong eit forskingsprosjekt der ein ser nærare på eksponering for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorar ved arbeid på anlegg som reinsar og resirkulerer avfall frå oljeboring.

Få nyhetsbrev
Lukk