Dette prosjektet undersøker hvordan arbeid med boreavfall fra oljeindustrien påvirker huden til arbeidstakere. Boreavfall inneholder komplekse blandinger av olje, kjemikalier og partikler som kan trenge inn i huden, påvirke hudens beskyttelsesbarriere og bidra til utvikling av hudplager som eksem.
Slik gjennomføres forskningen
Prosjektet baserer seg på et omfattende datasett fra forskningsprosjektet Hudproblemer hos arbeidere som håndterer oljeboringsavfall, der det er samlet inn informasjon om hudeksponering, hudens tilstand og hudplager hos arbeidstakere. Dataene analyseres for å undersøke hvor mye huden eksponeres for slike stoffer i arbeidshverdagen, og hvordan dette henger sammen med endringer i hudens barrierefunksjon og utvikling av hudplager.
Datagrunnlaget inkluderer blant annet prøver fra arbeidshansker og hud, målinger av hudens fuktighet, surhetsgrad (pH) og evne til å holde på fuktighet, samt spørreskjema om hudplager. I tillegg analyseres genetiske og epigenetiske faktorer for å undersøke hvordan individuelle forskjeller i hudbarriere og immunrespons kan påvirke risiko for å utvikle eksem.
Prosjektet legger særlig vekt på å forstå mekanismene bak utvikling av kontakteksem, ved å studere sammenhenger mellom hudeksponering, svekkelse av hudbarrieren og biologiske responser i huden. Et sentralt mål er å belyse hvorfor noen arbeidstakere utvikler hudplager, mens andre med tilsynelatende lik eksponering ikke gjør det. I denne sammenhengen er både genetisk sårbarhet og epigenetiske forandringer av særlig interesse. Epigenetiske mekanismer, som kan påvirkes av arbeidsmiljøeksponering, er i liten grad studert innen yrkesdermatologi og representerer et viktig nytt kunnskapsområde.
Ved å koble eksponering, biologiske responser og kliniske utfall vil prosjektet bidra til en mer presis forståelse av hvordan arbeidsrelatert hudeksponering fører til sykdom, og hvorfor enkelte arbeidstakere er mer sårbare enn andre.
Prosjektet gir viktig kunnskap
Hudsykdommer er blant de vanligste arbeidsrelaterte helseproblemene i Norge og Europa, og kan føre til sykefravær, redusert arbeidsevne og i noen tilfeller behov for yrkesskifte eller uføretrygd. Samtidig er kunnskapen om risikoen for arbeidere som håndterer boreavfall i Norge begrenset.
Resultatene vil være særlig relevante for norsk arbeidsliv, der håndtering av boreavfall er en viktig del av olje- og gassnæringen. Samtidig har prosjektet betydelig overføringsverdi til andre yrkesgrupper med hudeksponering, fordi metodene som er utviklet kan brukes til å kvantifisere eksponering og studere sammenhenger mellom eksponering, hudbarriere og sykdom i andre arbeidsmiljøer. Bruk av kvantitative metoder for både eksponering, biologiske mekanismer og kliniske utfall er i begrenset grad tidligere anvendt i norsk yrkesdermatologi.
Kunnskapen vil bidra til bedre forebygging gjennom mer målrettede tiltak, sikrere arbeidsrutiner og forbedret verneutstyr. Den vil også styrke grunnlaget for risikovurdering i HMS-arbeid og bidra til økt forståelse av eksem som en vanlig sykdom i befolkningen.
Flere grupper vil ha nytte av prosjektet
Kunnskapen fra prosjektet vil være viktig og ha direkte praktisk overførbarhet for flere grupper i arbeidslivet:
• Arbeidstakere, som kan få bedre beskyttelse og oppfølging
• Arbeidsgivere, som kan forbedre arbeidsmiljø og redusere sykefravær
• Myndigheter, som kan bruke kunnskapen til å utvikle regelverk og anbefalinger
• Helsepersonell, som får bedre grunnlag for å forebygge og behandle arbeidsrelaterte hudproblemer, inkludert identifisering av sårbare individer
På sikt vil prosjektet bidra til et tryggere og mer bærekraftig arbeidsmiljø i Norge.
Eksterne prosjektmedarbeidere
PhD-kandidat: Lars Henrik Bjørneboe
Medveileder: Olav Sundnes
Eksterne samarbeidspartnere
- Oslo Universitetssykehus HF
- Internasjonale samarbeidspartnere i Kroatia og Nederland
Økonomiske bidragsytere
- Lønnsmidler fra Oslo Universitetssykehus, STAMI og UiO.
- Driftsmidler og kostnader til deltakelse på kurs og kongresser i utlandet fra STAMI.
Prosjektet er godkjent av Regional etisk komite og SIKT.