Håndtering og gjenvinning av oljeboringsavfall er en relativ ny næring i Norge, og dokumentasjon om hudeksponering og helseeffekter på hud er begrenset. I følge Statistisk Sentralbyrå utgjør oljeholdig avfall den største mengden av farlig avfall som ble samlet inn i 2012. Dette inkluderer blant annet diverse oljeboringsavfall fra kontinentalsokkelen.
Arbeidsrelaterte hudproblemer i forbindelse med håndtering av boringsavfall rapporteres av bedriftshelsetjeneste og ansatte som nylig deltok i et prosjekt utført av STAMI, hvor det ble målt innåndingseksponering.
Ved bruk av hurtige og smertefrie metoder skal forskere fra STAMI karakterisere hudeksponering for kjemiske faktorer, kartlegge hyppigheten av arbeidsrelaterte hudproblemer, samt å undersøke effekten av hudkontakt med oljeboringsavfall på huden.
Dette er første gang slike metoder blir brukt på en yrkesgruppe i Norge.
Økt kunnskap om arbeidsrelatert hudeksponering, forekomst av arbeidsrelaterte hudproblemer med mekanismer som fører til utvikling av slike plager er nødvendig for forebygging.
Målene for dette prosjektet er å:
- Karakterisere hudeksponering for kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
- Kartlegge forekomsten av arbeidsrelaterte hudproblemer
- Karakterisere effekten av hudkontakt med oljeboringsavfall på hudbarrieren
- Identifisere individuelle sårbarhetsmekanismer (genetiske og epigenetiske mekanismer) som kan forklare effekten av oljeboringsavfall på hudbarrieren
Status på prosjektet
Prosjektet hadde oppstart i 2017, og til nå har forskere gjort prøvetakinger på alle bedrifter som gjenvinner oljeboringsavfall fra Nord-Norge (Sandnessjøen) til Sør-Norge (Tananger) hvor nesten alle arbeidstakere fra denne bransjen har blitt inkludert.
Resultatene fra dette prosjektet vil bidra til å:
- Øke nåværende kunnskap om kjemisk hudeksponering hos arbeidere som håndterer oljeboringsavfall
- Bidra til det systematiske helse-miljø- og sikkerhetsarbeidet for deltakende bedrifter gjennom kartlegging av hudeksponering og risiko for utvikling av hudplager knyttet til aktuell eksponering
- Identifisere arbeidsoperasjoner som kan være forbundet med høy risiko for utvikling av hudplager. Dette vil danne grunnlag for målrettetede forebyggende tiltak
- Øke kunnskapen om mekanismer for utvikling av arbeidsrelatert hudsykdom som er nyttig for primær og sekundær forebygging av arbeidsrelatert hudsykdom
Eksterne samarbeidspartnere:
Prof. Sanja Kezic, Academical Medical Center, Amsterdam
Prof. Jacob P. Thyssen. Videncenter for allergi, Denmark.
Prof. Ivone Jakasa. Faculty of Food Technology and Biotechnology, University of Zagreb
Tonje Trulsen Hildre, Seksjon for arbeids- og miljømedisin. Oslo universitetssykehus
Økonomiske bidragsytere:
Prosjektet er finansiert av STAMI