Etter pandemien har mange aktører i samfunnet diskutert ulike aspekter ved arbeid hjemmefra, og vi har sett mange ulike varianter og løsninger. Samtidig har vi hatt lite tilgjengelig kunnskap om hvordan bruken av hjemmekontor påvirker arbeidslivet, i en ny normalsituasjon.
Det har nå Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøkt, og har akkurat publisert en oppsummering av kunnskapen som finnes om hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse.
STAMI gjennomførte også en kunnskapsoppsummering om dette temaet i 2021. Denne nye kunnskapsoppsummeringen gir en oversikt over ny aktuell forskning på temaet, med flere norske og nordiske studier inkludert i kunnskapsgrunnlaget.
Nye funn styrker eksisterende kunnskap
I pandemien så vi at effektene av arbeid hjemmefra var sammensatte og hadde både positive og negative virkninger. STAMI oppfordret da virksomheter som skulle lage retningslinjer for bruk av hjemmekontor, om å være varsomme.
Oppfordringen var å prioritere løsninger som i høyest mulig grad er tilpasset de arbeidsoppgavene man skal gjennomføre. Hjemmekontor kan være godt egnet til individuelt konsentrasjonsarbeid, men dårlig egnet til samarbeidsoppgaver.
Anbefalingen var å vekte omfanget av hjemmekontor, og hverken være for stort eller for lite. I tillegg at det er viktig å bevare muligheten til å gå til en fungerende arbeidsplass. Nettopp for å sikre at dette er en fleksibel løsning, og ikke et fast organisert alternativ.
For virksomheten og den enkelte ansatte var dette viktige momenter for å skape et sunt og produktivt arbeidsmiljø.
– Den seneste oppsummeringen fra STAMI støtter dette. Den gir ingen indikasjoner på at disse vurderingene har endret seg. Tvert imot styrker den disse anbefalingene, sier direktør på STAMI, Therese N. Hanvold.
Les hele rapporten herEt sammensatt fenomen
– Et tydelig funn er at vi ikke lenger kan prate om det å jobbe hjemmefra, eller hjemmekontor, som en enkeltstående faktor. Å jobbe hjemmefra kan snarere sammenliknes med å jobbe i andre, og ulike kontorløsninger – hvor det som påvirker arbeidsmiljøet er ganske sammensatt, sier forsker Håkon Johannessen fra STAMI.
Å arbeide hjemmefra fremstår som et sammensatt fenomen. Kompleksiteten gjør det altså utfordrende å trekke en overordnet konklusjon og formulere enkle og konkrete anbefalinger om arbeid hjemmefra.
Men funnene bidrar til å kunne nyansere hva som bør være retningsgivende for hvordan virksomhetene organiserer arbeid utenfor kontorlokalene.
Både negative og positive konsekvenser
Hjemmekontor kan gi arbeidstakere bedre kontroll over arbeidet, og gi en fleksibilitet til å balansere kravene fra arbeid og privatliv.
Det er også forbundet med å oppleve selvbestemmelse og støtte fra ledelsen, sterk tilhørighet til organisasjonen, og det å føle seg ivaretatt av organisasjonen.
Samtidig er det også forbundet med negative faktorer som økte krav til arbeidsmengde og tilgjengelighet, mindre kollegastøtte, høyere jobbkrav, noe større grad av rolleuklarhet og rollekonflikt.
– Det at fleksibiliteten både kan føre til positive og negative konsekvenser, utgjør et fleksibilitetsparadoks man bør være klar over, sier Hanvold.
En betydelig andel av dagens arbeidstakere ønsker noe hjemmekontor, og mange arbeidsplasser tilbyr dette.
Her er det viktig å merke seg at selv om fleksible arbeidsmåter som hjemmekontor ofte oppleves positivt for ansatte, så kan det også være krevende over tid. Hvordan man forholder seg til dette vil definere hva man vinner, og hva man taper ved den enkelte virksomhet.
– Derfor er det ikke hjemmekontor i seg selv som er avgjørende for arbeidsmiljø og helse. Men hvordan man planlegger, organiserer og gjennomfører bruken av slike kontorløsninger hos den enkelte virksomhet, sier STAMI-direktøren.
Avklare forventninger om hjemmekontoret
Fremover blir det viktig for virksomhetene å oppnå en tydelig felles forståelse for hvilke forventninger og avgrensninger som finnes ved bruk av hjemmekontor.
Dette vil gjelde områder som eksempelvis hvor man arbeider, tidsrom og arbeidstid, forventninger om arbeid ved sykdom, lederoppfølging og felles arenaer.
Det vil også være viktig å fastslå hvem som skal sette disse grensene og hvordan man skal organisere arbeidet på hjemmekontor.
Virksomhetene bør også balansere tilbudet om fleksibilitet for den enkelte ansatte, med å opprettholde gode arbeidsmiljø, som innebærer erfaringsutveksling, konstruktive samarbeid, produktivitet og kontinuitet, på selve arbeidsplassen.
– Man bør basere avgjørelser om hjemmekontor på grundige overveielser med mål om å skape best mulig forutsetninger for virksomheten. Og man bør planlegge bruken av hjemmekontor slik at man tar høyde for de positive og negative arbeidsmiljøfaktorene, sier Johannessen.
Les hele rapporten her