Ifølge tall fra STAMI oppgir 87 000 personer at de er utsatt for mobbing fra kollega eller leder.
Forskning viser at dette ikke bare går ut over trivsel og jobbengasjement, men også øker risikoen for søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon, samt langvarig sykefravær.
Tidligere forskning har funnet at et dårlig organisert arbeidsmiljø med blant svak ledelse, høye rollekrav, arbeidspress og mellommenneskelige konflikter er forbundet med forekomst av mobbing. En begrensning med denne forskningen er imidlertid at den i hovedsak er basert på vurdering av arbeidsmiljø fra de som er utsatt for mobbing.
Ny forskning fra STAMI, Universitetet i Bergen og Linköpings universitet undersøkte om mobbeofres vurdering av arbeidsmiljøet var representativ for hvordan resten av kollegaene i arbeidsgruppen opplever det.
Studien tar utgangspunkt i et gruppekontekst-perspektiv, der ansatte er delt inn i fire forskjellige kategorier ut fra hvilken rolle de har i mobbesituasjonen.
Slik ble mobbing og arbeidsmiljø målt
Mobbing ble kartlagt gjennom et spørreskjema der deltakerne oppga hvor ofte de hadde opplevd ulike former for negativ atferd på jobb.
Arbeidsmiljøet ble vurdert langs seks dimensjoner: lederskap, konflikthåndtering, rolleklarhet, samarbeidsklima, grad av fiendtlighet og opplevelse av rettferdighet.
Deltakerne ble også spurt om de hadde vært vitne til mobbing, og hvem mobbingen kom fra. Dette gjorde det mulig å gruppere dem etter rolle i mobbesituasjonen.
Studien tok utgangspunkt i 2215 ansatte fra 195 arbeidsgrupper i Sverige og undersøkte hvordan ansatte vurderte arbeidsmiljøet, fordelt på fire grupper:
- De som selv rapporterte å være utsatt for mobbing
- De som hadde vært vitne til mobbing
- De som verken hadde sett eller opplevd mobbing, men jobbet i grupper der mobbing forekom
- Ansatte i grupper helt uten mobbing
Tydelige forskjeller mellom gruppene
Et viktig funn er at også ansatte som verken har vært utsatt for eller vært vitne til mobbing, men som jobber i grupper der mobbing forekommer, vurderer arbeidsmiljøet som dårligere enn ansatte i grupper uten mobbing.
De fire gruppene opplevde arbeidsmiljøet svært ulikt:
- Mobbeofre vurderte arbeidsmiljøet som klart dårligst. De rapporterte om dårlig lederskap, uklare roller, svak konflikthåndtering, et fiendtlig arbeidsklima og urettferdig behandling.
- Vitner til mobbing opplevde arbeidsmiljøet som merkbart bedre enn ofrene, men fortsatt mer negativt enn kollegaer som ikke hadde sett mobbing. Forskjellene var tydelige på alle områder.
- Verken vitne eller mobbeoffer, men jobber der mobbing forekommer vurderte arbeidsmiljøet som svakere enn i mobbefrie grupper – særlig når det gjelder ledelse, rolleklarhet, samarbeid og fiendtlighet.
- Ansatte i grupper uten mobbing vurderte arbeidsmiljøet som klart best. Dette var gruppen som skåret høyest på ledelse, rolleavklaring, samarbeid og trygghet.
Viktig for forebygging
Funnene gir innsikt i hvordan mobbing preger hele arbeidsmiljøet – ikke bare den som rammes direkte. De viser også at mobbeofres beskrivelser alene ikke gir et dekkende bilde av hvordan arbeidsmiljøet oppleves. For å forstå risikoen for mobbing og jobbe forebyggende, må man ta hensyn til hvordan hele gruppen vurderer situasjonen.
– Resultatene fra denne studien gir således et godt utgangspunkt for tiltak mot mobbing ved at den identifiserer viktige risikofaktorer for mobbing, samtidig som den viser hvor viktig det er at man tar hensyn til hele arbeidsgruppen, ikke bare de som er direkte utsatt i forebyggings- og håndteringsarbeid sier forsker Morten Birkeland Nielsen ved Stami.