Hele 14 prosent av sysselsatte i Norge oppgir i 2019 at de i sitt daglige arbeid er utsatt for kulde fra for eksempel arbeid i kalde rom eller arbeid utendørs om vinteren. Forekomsten er spesielt høy i yrkesgruppene anleggsarbeider, tømrer og bonde/fisker hvor over 50 prosent oppgir at de er utsatt.
Arbeid i kalde omgivelser kan gi frostskader, øker risikoen for ulykker og er sett i sammenheng med flere helseplager og sykdommer. Enkelte funn tyder på at kuldeeksponering akutt og over tid kan innvirke på sykdommer i åndedrettssystemet, hjerte-karsykdom, muskelskjelettplager og andre kroniske sykdommer.
Ny kunnskap om kulde og helseutfall
Det vitenskapelige grunnlaget for dette har ikke vært undersøkt godt nok, og mange arbeidstakere utsettes for kulde uten at vi kjenner til hvordan dette kan virke inn på helsen deres. Gjennom ICElab-prosjektet, som har pågått siden 2017, genererer forskere ved STAMI ny kunnskap om kulde og helseutfall til bruk i praktisk håndtering og regulering av kuldeeksponeringer i arbeidslivet.
En ny studie fra prosjektet åpner opp for at langvarig kuldeeksponering endrer sammensetningen av sensorer i nervetrådene. Dette virker å ha betydning for tilvenning til kulde.
− Videre forskning vil kunne avdekke om dette også har betydning for muskelskjelettplager ved arbeid i kalde omgivelser, sier forsker Fred Haugen, som er prosjektleder for ICElab.
Spesialiserte sensorer
Vår evne til å oppfatte og reagere på varme og kulde er helt avgjørende for helse og overlevelse. Sanseinntrykk om omverdenen, for eksempel temperatur, fanges opp av spesialiserte sensorer i nervetrådene våre. Noen responser på omgivelsestemperatur skjer uten at vi er dem bevisste, andre er vi bevisste − disse kan også være smertefulle.
− I hudens nervetråder finnes molekylære sensorer som omsetter temperatur til nervesignaler. I denne studien har vi sett på kuldesensoren TRPM8 og hvordan langvarig kuldeeksponering kan påvirke aktiviteten og genuttrykket av denne sensoren, forklarer Haugen.
Utsatt for ulike temperaturer
Mus i to grupper ble utsatt for enten kalde (6 °C) eller termonøytrale (27 °C) omgivelsestemperaturer i fire uker. Resultatet var at musene som hadde blitt utsatt for kulde, unngikk kulde i mindre grad etter testperioden sammenlignet med den andre gruppen. Kuldesensorene var blitt færre og kuldefølsomheten mindre.
Haugen mener vi med stor grad av sikkerhet si at akklimatisering av sansesystemet er direkte eller indirekte knyttet til TRPM8-aktivitet.
− Det har ikke tidligere vært kjent at langvarig kuldepåvirkning kan endre genuttrykket i nervetrådene. Prinsipielt åpner funnet vårt opp for helt nye mekanismer når man skal forklare helseeffekter av arbeid i kalde omgivelser, understreker han.
Nobelprisen for sanse- og berøringsforskning
Det var lenge et mysterium hvordan mennesker kan sanse temperatur.
Mye av grunnen til at vi nå forstår mer av hva som skjer i kroppen når vi sanser temperaturer, kan vi takke forskeren David Julius for. I år mottok han Nobelprisen (delt) i fysiologi og medisin for sin banebrytende sanseforskning.
Julius og medarbeidere forsket på hvordan capsaicin, den aktive substansen i chilipepper, skaper en brennende følelse når man spiser chilipepper. Gjennom sitt arbeid klarte de og identifiserte reseptoren for denne brennende følelsen. Når de så testet hvordan denne reagerte på varme, så de at den også ble aktivert av varme. Deretter fant forskerne TRPM8-reseptoren, som påvirkes av kulde, men også kjemisk av mentol.