Kva skjer med arbeidsmiljøet når algoritmane tek styringa?

Dette er ikkje lenger science fiction, men ein realitet for mange arbeidstakarar i Europa og resten av verda.

Digitalisering og kunstig intelligens gjer  det mogleg å styre og evaluere arbeidstakarar ved hjelp av automatiserte system.

Eit europeisk forskingsprosjekt viser at denne forma for «algoritmisk leiing» kan få store konsekvensar for arbeidsmiljø og helse.

Kva er ALMA?

Alma-AI-prosjektet er gjennomført av åtte europeiske arbeidsmiljøinstitutt i PEROSH-nettverket, med STAMI som norsk deltakar.

 ALMA er ei forkorting for Algorithmic Management, som på norsk kan kallast algoritmisk leiing. Det betyr at digitale system baserte på kunstig intelligens blir brukte til å fordele oppgåver, planleggje arbeidstid, overvake prestasjonar og i nokre tilfelle vurdere påskjønning eller sanksjonar.

─ Slike system vart først tekne i bruk i plattformarbeid, som bod- og sjåførtenester, men er no på veg inn i meir tradisjonelle bransjar som lagar, transport, kundeservice, helse og finans, fortel Therese Dalsbø. Ho er forskar på STAMI og deltakar i rapporten som er eit resultat av prosjektet om ALMA-AI.

Prosjektet har hatt som mål å undersøkje forskinga som har sett på kva konsekvensar slike system kan ha for arbeidsmiljø og helse, og gi grunnlag for førebygging og regulering.

Prosjektet undersøkte spesielt korleis algoritmisk styring med kunstig intelligens kan påverke sentrale psykososiale faktorar i arbeidslivet, med særleg søkjelys på tryggleik og helsemessige konsekvensar.

Dette viser forskinga

Forskarar har gått gjennom over 600 vitskaplege artiklar og rapportar, og analysert 39 studiar publiserte mellom 2022 og 2024. På bakgrunn av det arbeidet, har dei laga ein rapport der hovudbiletet er tydeleg: Jo meir omfattande algoritmisk styring er, desto større er risikoen for psykososiale belastningar og helseplager.

Studiane viser mellom anna samanhengar mellom høg bruk av algoritmisk leiing og:

•             auka arbeidstempo og tidspress

•             mindre sjølvråderett i jobben

•             svekte tillit og samarbeid

•             uvisse rundt korleis vurderingar og avgjerder blir tekne

•             auka stress, søvnproblem og risiko for utbrentheit

I nordiske undersøkingar rapporterte tilsette mykje høgare stressnivå der algoritmisk leiing vart brukt på fleire område samtidig, til dømes til planlegging, overvaking og prestasjonsmåling.

Samtidig viser forskinga at teknologien ikkje nødvendigvis er skadeleg i seg sjølv.

─ Der systema blir brukte ope, med tydeleg formål, menneskeleg tilsyn og reell medverknad frå tilsette, kan dei også bidra til betre planlegging og meir føreseieleg arbeidskvardag, understrekar Dalsbø.

Vegen vidare

EU har no vedteke ei eiga forordning om kunstig intelligens (EU AI Act), der system for algoritmisk leiing blir rekna som høgrisiko-teknologi. Det betyr at arbeidsgivarar får nye plikter knytte til risikovurdering, openheit og menneskeleg kontroll.

Alma-AI-prosjektet understrekar derfor behovet for å inkludere algoritmisk leiing og KI i det systematiske HMS-arbeidet. Skal ny teknologi bidra til eit berekraftig arbeidsliv, må han formast ut og brukast på ein måte som varetek både effektivitet, helse og arbeidstakarars rettar.