Denne artikkelen er skrevet av Linn Stalsberg, for STAMI.
Muskel- og skjelettplager leder med knapp margin foran psykiske plager når det gjelder årsaken til flest sykemeldinger i Norge. Sju av ti sysselsatte oppgir at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden. Dette tilsvarer nærmere 1.780.000 personer.
− Muskelskjelettplager kan ramme alle som har muskler eller skjelett. Det vil si alle som ikke er en manet, sier forskningsdirektør Stein Knardahl, som har jobbet med muskel- og skjelettlidelser i 30 år, helt siden han kom til STAMI.
Det er smerter i nakke, skuldre og korsrygg som er mest utbredt. Av dem som rapporterer muskel- og skjelettplager, oppgir over halvparten at plagene helt eller delvis skyldes forhold på jobben.
Og dermed er dette STAMIs anliggende å finne ut av.
Jakten på årsaken til smerten
For noen av dem som melder om muskel- og skjelettplager er det snakk om kroniske smerter, mens det for andre kan være forbigående. For noen oppstår plagen som en akutt smerte som direkte konsekvens av en arbeidsstilling eller et krafttak.
For andre er grunnen timer med intenst arbeid med repeterte bevegelser. Og for enda noen er det en tidligere idrettsskade som gir problemer av og til. Mange opplever en kombinasjon av noen eller alle disse faktorene.
Et bredt spekter av yrkesgrupper oppgir slike smerter, fra renholdere, kontormedarbeidere, sjåfører, helse- og omsorgsarbeidere til frisører og bygg- og anleggsarbeidere.
− I Norge begynte vi allerede på 1980-tallet å forske på det som ble kalt «belastningslidelser». Man hadde en forestilling om at smertene skyldtes muskelbruk og begynte å lete etter hva som skjer i muskler når man gjør fysisk arbeid. Men forklaringer på årsaker til muskelskjelettsmerter uteble, forteller Stein Knardahl.
− Etter hjernens tiår på 1980-tallet, et program som stimulerte hjerneforskning iverksatt av USAs demente president Ronald Reagan, så man en fantastisk utvikling av hjerneforskning. Inspirert av dette, ble muskelskjelett-tiåret 2000-2010 lansert med støtte av WHO, sier Knardahl.
Det ble ganske snart klart at benevnelsen «muskelskjelett» omfatter både sykdommer, subjektive helseplager som smerter, og skader.
Todelt felt
Når fagfolk diskuterer muskel- og skjelettlidelser forbundet med arbeid, deler de gjerne feltet i to, etter hva slags påkjenninger eller utfordringer som kan være årsaker.
Den første er mekaniske påkjenninger i form av ugunstige arbeidsstillinger eller langvarige perioder med repeterte bevegelser. Det kan også handle om fysisk tungt arbeid og kraftbruk som ved håndtering av gjenstander og personer for eksempel innen bygg og anlegg eller helse og omsorg.
Den andre er psykologiske, eller sosiale påkjenninger, som for eksempel tidspress, lite innflytelse på egen arbeidssituasjon, konflikter eller mobbing. Dette er utfordringer som alle kan være utsatt for.
− Så er det selvsagt en rekke som er kombinasjoner av disse, understreker Knardahl.
Overordnede sammenhenger
I STAMIs lokaler i Oslo finner vi laboratorier for å undersøke hvordan mennesker arbeider og hva som skjer i kroppen. I noen av laboratorieforsøkene utfører forsøkspersonene kontorarbeid, for eksempel å rette en tekst, slik at forskerne kan overvåke og finne ut hva som skjer i musklene når man jobber under tidspress.
Det meste av tidligere forskning om fysisk tungt arbeid og smerter har vært gjort med selvrapportering og spørreskjema på arbeidsplassen, med spørsmål som: Hvor mye løfter du? Hvor lenge er armene løftet av gangen? Men dette viser seg å være utfordrende rent metodisk.
− Vi vet nå at spørreskjema om fysisk aktivitet eller løfting og håndtering av tunge gjenstander ikke er pålitelige. Folk husker rett og slett ikke hvor mye de går eller løfter. Vi har derfor gjennomført et større prosjekt om ansatte i bygg- og anlegg og pleie- og omsorgssektorene med objektive målinger av bevegelser med bevegelsessensorer, sier Knardahl. Han påpeker at denne metoden dog er mer ressurskrevende.
En av Knardahls kolleger, Therese Hanvold, er forsker ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI. NOA arbeider for å presentere status og utviklingstrekk på arbeidsmiljø og helse blant yrkesaktive i Norge. Det betyr at NOA skal gi et overblikk og oversikt over hvordan muskelskjelettplager fordeler seg mellom ulike yrker og næringer.
− Vi ser at muskelskjelettplager er utbredt i yrkesbefolkningen og har stor betydning for sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet. I 2019 var 39 prosent av alt legemeldt sykefravær over 16 dager relatert til en muskel- og skjelettdiagnose, sier Hanvold, som selv har en doktorgrad på muskelskjelettplager blant unge arbeidstakere.
STAMI finner en klar overhyppighet av muskel- og skjelettrelatert sykefravær blant sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomheter, hjemmetjenesten, sykehjem og blant ansatte innenfor passasjertransport.
− Dette er også næringer som har høy forekomst av flere mekaniske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, noe som kan indikere at det finnes forebyggingspotensial, sier Hanvold.
Psykososiale omgivelser virker inn
Men hva med de psykososiale omgivelsene våre, hvordan kan de skape slike kroppslige smerter?
Det er nettopp dette Jan Olav Christensen, seniorforsker ved STAMIs gruppe for arbeidspsykologi, vil vite mer om.
− Vi vet at stress henger sammen med kroppslige smerter. Men ofte reduseres uttrykket stress til å handle om at man jobber mye og mistrives på jobb. Så enkelt er det imidlertid ikke, sier Christensen.
Han forteller at det har kommet tydelig frem i STAMIs forskning at det er mange andre og mer spesifikke kjennetegn ved et arbeidsmiljø som kan være vel så viktige.
− Ett eksempel er rollekonflikt. Altså det at forventninger og krav fra ulike hold er i strid med hverandre. Hvis du for eksempel jobber i hjemmesykepleien og oppdager at pasienten har tomt kjøleskap, må du velge mellom å handle eller rekke frem til neste pasient i tide. Dette blir et dilemma siden forventninger du har til deg selv som medmenneske kolliderer med stillingsinstruksen. Dersom du velger å gi ekstra omsorg til en pasient vil det både gå ut over jobbutførelsen og de andre pasientene på vaktlisten. Dette kan bli en betydelig psykisk belastning over tid. Denne type motstridende krav kan føre til smerter, eller forverring av plager man allerede har, sier Christensen.
«Stress» betyr flere ting
Stein Knardahl peker på det problematiske med ordet «stress». Det brukes både om årsak, mestring, og om negative konsekvenser.
− Negative vonde konsekvenser kalles på engelsk og fransk distress. Dessverre har vi ikke en norsk utgave at dette ordet. Derfor må vi være mest mulig spesifikke når vi snakker om stress, sier han.
− Og nettopp dette med rollekonflikter på arbeidsplassen, er et eksempel på en slik konkretisering som du etterlyser, legger Christensen til.
− Ja, og samtidig må vi huske at det å ha mye å gjøre på jobben, det viser seg å være skuffende uviktig når det gjelder muskelskjelettplager, sier Knardahl.
− Så sant det ikke går over svært lang tid med mye jobb, og spesielt hvis det er kombinert med lite kontroll over egen arbeidshverdag, mener Christensen.
For kontroll, mener begge, eller mangelen på kontroll, er noe som går igjen når man skal forstå muskel- og skjelettplager. Dette visste man allerede på 1960-tallet.
− Kontroll spiller inn både i stillesittende og mer fysiske jobber. Høy kontroll og stor valgfrihet kan gi en opplevelse av mestring, forutsigbarhet og trygghet, samtidig som det gir arbeidstakeren mulighet til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte, sier Christensen.
− Det er ikke alltid så enkelt som at det er det fysiske løftet alene som skaper eller forverrer smerter.
En ulykke kommer sjelden alene
Christensen forklarer videre hvordan utrykket «en ulykke kommer sjelden alene» burde være utforsket bedre når det kommer til muskel- og skjelettlidelser.
− Det er gjort forbausende lite forskning på hvordan forskjellige sosiale, psykologiske og fysiske betingelser virker sammen. Skal de plusses sammen eller multipliseres med hverandre når vi skal vurdere effekten? For eksempel vet vi ikke nok om sammenhengen mellom tungt arbeid sammen med opplevelsen av manglende kontroll. Når vi opplever belastninger i arbeidet er det tross alt sjelden bare snakk om én ting om gangen, sier han.
Stein Knardahl er enig:
− Vår forsking har så langt dreid seg om enten mekaniske eller psykososiale faktorer. En utfordring fremover ligger i å se disse utfordringene og plagene i sammenheng for å kunne forklare årsaker som virker sammen.
Man skulle kanskje tenke seg at nye tekniske dippedutter som smarttelefoner eller iPads ville påvirke muskelskjelettplager, men så langt finnes det ingen bevis på det. Både såkalt «mobilnakke», eller hodepine fordi man anstrenger øynene mot en skjerm, er noe det snakkes mye om, men som ikke er godt bevist.
− Vi lurer også på hva såkalt «telepressure», forventningen om at man skal svare med en gang på e-post, sms eller chat-meldinger gjør med oss, men dette vet vi ikke nok om, sier Knardahl.
Tiltak bygget på god kunnskap
Therese Hanvold vektlegger at selv om det fortsatt er mye vi ikke vet om årsaker til utviklingen av muskel- og skjelettplager og lidelser, er det viktig for forskerne på STAMI å jobbe sammen for å identifisere risikofaktorer på arbeidsplassene og i arbeidsforholdene.
− På den måten kan virksomhetene kan bygge sin forebyggende innsats på god kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer, sier hun.
− Selv om det fortsatt er kunnskapshull når det gjelder forståelsen av muskelskjelettplager, vet STAMI allerede mye om viktige forhold på jobb som har betydning. Denne kunnskapen ønsker STAMI å formidle til virksomheter slik at de velger kunnskapsbaserte tiltak rettet mot hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres.
Hun forteller at de fleste bedrifter STAMI jobber med, er positive til forskernes innspill.
− Tross alt kommer de til oss for bistand. Men − det er en utfordring at noen av dem allerede har kjøpt konsulenttjenester fra andre. Når vi da kommer med våre skjemaer kan det oppleves som en byrde når noen på arbeidsplassen i tillegg må ta ansvaret for å tilrettelegge for vår forskning, sier Hanvold.
Lavt utdannede mest rammet
Muskel- og skjelettplager kan bli alvorlig. I verste fall ender man opp som ufør, og plagene kan komme i samspill med psykisk uhelse, særlig hvis disse smertene kommer i ung alder, understreker forskerne.
Det er ikke uvanlig at man tenker på muskel- og skjelettplager som typiske kvinneplager. Men så enkelt er det ikke, sier STAMI-forskerne. Mer enn segregering mellom kjønn, handler slike smerter om segregering innen arbeidslivet.
− Generelt ser vi at sysselsatte med lavere utdanning rapporterer gjennomgående rapporterer om høyere forekomst av ryggsmerter, armsmerter og smerter i beina enn sysselsatte som har lang universitets- eller høyskoleutdanning. For nakke- og skuldersmerter er forskjellen noe mindre, sier Hanvold.
Samtidig legger Knardahl til:
− Også en sykehusdirektør som i teorien har hundre prosent kontroll over arbeidsdagen sin, kan oppleve å styres av ting som ikke er planlagt. Det er nok opplevelsen av kontroll som er viktig. Også ledere kan få muskelskjelettplager på linje med sine underordnede.