Komprimerte arbeidsuker, der ansatte har lengre arbeidstid noen dager etterfulgt av flere fridager, har tradisjonelt vært praktisert i norsk offshoresektor og innen luftfartssektoren.
Også i andre sektorer, som helsesektoren, bygg og anlegg og servicesektoren, har bruken av slike arbeidsplaner økt de siste årene på grunn av produksjonsfordeler.
Økt søvnighet og forkortet søvn
Forlenget arbeidstid er forbundet med økt søvnighet på jobb og med forkortet søvn. Søvnforstyrrelser er en mulig risikofaktor for både muskelskjelettsmerter og hodepine.
I tillegg kan søvnforstyrrelser og forkortet søvn føre til at man blir mer sensitiv for smerte.
− Denne studien hadde som mål å kartlegge om utvidet arbeidsskift har sammenheng med økt risiko for subjektive smerteplager i tre ulike yrkesgrupper med ulikt arbeidsinnhold, forteller Dagfinn Matre, forsker ved STAMI og førsteforfatter av studien.
Hovedhypotesen var at subjektive smerteplager øker fra første til fjerde arbeidsdag. En sekundær hypotese var at søvnvarigheten blir kortere og/eller mer forstyrret før fjerde sammenlignet med før første arbeidsdag.
Ansatte fra tre yrkesgrupper deltok i studien: helsearbeidere, piloter og kabinansatte. De jobbet fire påfølgende arbeidsøkter som varte mellom ti og 14 timer.
Hodepine og smerter i hender og armer
Resultatene fra studien tyder på at fire utvidede arbeidsdager på rad øker rapporteringen om hodepine eller migrene og smerter i hender, armer eller håndledd blant kabinansatte.
Resultatene viser ikke noen økning i smerteplager for noen av de andre undersøkte kroppsområdene (nakke, skuldre, øvre del av ryggen eller korsryggen), i noen av de tre yrkesgruppene.
Forskerne fant også at søvnvarigheten var lengre (0,6 til 1,1 time) natten før den fjerde utvidede arbeidsdagen, sammenlignet med før den første arbeidsdagen. Slik var det i alle tre yrker.
De kabinansatte og helsearbeiderne rapporterte også om kortere innsovningstid og færre oppvåkninger før den fjerde natten. Dette fant man ikke blant pilotene.
− Kanskje kan mer fysisk belastende arbeid blant kabin- og helsearbeidere, sammenliknet med piloter, bidra til mer utmattelse og dermed bedre søvn, sier Elisabeth Goffeng, forsker ved STAMI og ansvarlig for datainnsamlingen i prosjektet.
Utvidede skift ikke en risikofaktor
Så vidt forfatterne vet, har subjektive smerteplager i en virkelig arbeidssituasjon blant flypersonell aldri blitt undersøkt tidligere. Selv om det er en økt rapportering om smerter blant kabinansatte, mener Matre at studien ikke støtter hypotesen om at utvidede skift i seg selv er en risikofaktor for subjektiv smerteplager.
Det faktum at bare kabinansatte opplevde høyere forekomst av smerter i hender, armer og håndledd, kan ifølge forskeren forklares med en større mekanisk eksponering knyttet til jobben deres, sammenlignet med jobbene til helsearbeidere og piloter.
Innholdet i arbeidet også viktig
− Funnene indikerer at sammenhengende lange arbeidsdager kan øke subjektive smerteplager, men at dette er avhengig av yrke. Det kan være at et godt utformet ergonomisk arbeidsmiljø kan ha redusert plager blant helsepersonell, og at de dermed rapporterer om mindre smerter enn kabinansatte. Derfor ser det ut til at ikke bare arbeidets varighet, men også innholdet, spiller en betydelig rolle når det kommer til smerteplager, sier Matre.
Ifølge tall fra STAMI (NOA) arbeider 34 prosent av alle norske sysselsatte utenom ordinær dagtid i form av en skift- eller turnusordning (26 prosent) eller en annen ordning (8 prosent).
