Hjem Nyheter Fremtidens arbeidsliv, technostress og di[...]

Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer

Digitale kommunikasjonsformer, digitale plattformer og sosiale media har endret måten arbeid utføres og organiseres på. «Technostress», «telepress» og ubalanse mellom arbeid og privatliv er noen konsekvenser av dette som pekes på i en ny studie som har sett på «fremtidens arbeidsmiljø».

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nylig gjennomført en litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema (Future of work) for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Når produksjonsmåter endrer seg kan viktige egenskaper ved jobben endre seg slik at arbeidstakeres velvære blir påvirket. Noen aspekter av nye teknologier (for eksempel informasjons‐ og kommunikasjonsteknologier) kan ha negative effekter både på arbeidsmiljøet og arbeidstakeres psykiske og fysiske helse.

– Teknologier som benyttes i arbeidet kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav eller -normer, økte krav til arbeidsmengde og økt vanskelighetsgrad. Dette kan igjen føre til problemer med å balansere arbeid og privatliv, manglende restitusjon og en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Ny teknologi henger sammen med faktorer i arbeidet

Studien viser at en rekke studier fra de siste tiårene har knyttet nye teknologier og nye måter å arbeide på til arbeidstakeres helse og arbeidsmiljø. Forskerne delte studiene inn i syv kategorier etter hva de handlet om: Innføring av nye teknologier, «Technostress», krav forbundet med informasjons‐og kommunikasjonsteknologi (IKT), «telepress» fra arbeidet, tilgjengelighetskrav og forstyrrelse av balansen mellom arbeid og privatliv, holdninger angående teknologi, og teknologi‐relatert trakassering og utilbørlig atferd.

– Vi så også at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakeres velvære. Potensialet for negative eller positive effekter avhenger i stor grad av hvilken sammenheng teknologien innføres i, den spesifikke funksjonen den har og måten den innføres på, sier forskeren videre.

Blant annet så forskerne at graden av teknologisk utvikling (”high‐tech” versus ”low‐tech”) kan påvirke arbeidstakeres opplevelse av egenkontroll over arbeidssituasjonen (autonomi). Arbeidstakeres opplevelses av kontroll kan reduseres når arbeidsinnhold og arbeidsprosesser bestemmes av teknologien, og dette kan påvirke helse og velvære. Samtidig så man at kommunikasjonsverktøy, eller ”enkle” teknologiske nyvinninger, som ikke hemmet autonomien kunne ha fordelaktige effekter på arbeidstakeres velvære dersom de ble oppfattet som nyttige for arbeidsoperasjonene og kunne hjelpe arbeidstakerne med å gjøre jobben sin.

Autonomi og teknologi

Forskerne fant altså indikasjoner på at arbeidstakeres autonomi var en viktig faktor som kan avgjøre om digitalisering og nye teknologier har negative eller positive effekter. Hvis innføring av ny teknologi fører til en opplevelse av tapt autonomi kan det ha uheldige konsekvenser for arbeidshelsen, mens en styrket autonomi, for eksempel som en konsekvens av nødvendig og tilstrekkelig opplæring som fremmer kontroll og mestring, kan ha positive effekter på helse og velvære.

Forsker Christensen understreker at en i flere studier ikke kunne trekke et tydelig skille mellom effekter av teknologien i seg selv og de arbeidsoppgavene som teknologien understøtter. Det var derfor uklart i hvilken grad effekter på velvære etter innføring av nye teknologier kunne skyldes teknologien i seg selv og i hvilken grad det kunne skyldes andre, mer ”tradisjonelle” faktorer som nye jobbkrav og organisasjonsendring, som ville ha hatt innflytelse selv om de hadde blitt drevet av teknologi som ikke blir ansett som ny.

«Technostress» og «telepress»

Et begrep som ofte ble brukt i litteraturen forskerne så på var «technostress». Dette begrepet beskriver forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det dreier seg eksempelvis om hvordan nye teknologier invaderer privatlivet (spesielt i forbindelse med sosiale medier), fører til økende kompleksitet i arbeidet, og økt arbeidsbyrde siden man til en stadighet må lære seg nye verktøy og oppgaver og jobbe raskere. I tillegg opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og muligheten for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Slike opplevelser var forbundet med forskjellige negative effekter, slik som lav organisasjonstilhørighet, lav jobbtilfredshet, negative følelser, utbrenthet og også økt forekomst av mobbing.

Forskerne fant også at faktorer som kan begrense technostress, slik som teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien, og grad av involvering var knyttet til mer positive effekter slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Telepress – forventet tilgjengelighet hele tiden – og utydelige grenser mellom jobb og privatliv påvirker arbeidstakernes velvære og kan blant annet gi høyere grad av følelsesmessig utmattelse. Studiene viser imidlertid også at det finnes balanserende tiltak, blant å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og at arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid opprettholdes, sier Christensen videre.

Metode

– Et systematisk litteratursøk ble utført for å identifisere fagfellevurderte empiriske studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter fra og med år 2000 til i dag, sier forsker Jan Olav Christensen ved STAMI.

Forskeren fortsetter med å forklare at «studier ble vurderte som relevante dersom de rapporterte, kvantifiserte og statistisk testet sammenhenger mellom bruk av nylig innført teknologi eller teknologi som er relativt ny i arbeidet og arbeidsmiljø eller helse, det vil si psykiske eller fysiske symptomer, velvære, plager eller sykdom».

Til sammen 6172 publikasjoner ble gjennomgått. Etter eksklusjon av studier som ikke samsvarte med inklusjonskriteriene, samt gjennomgang av referanselistene til gjenværende studier, ble totalt 53 studier inkludert i en fulltekstgjennomgang. 40 av disse var tverrsnittstudier. Denne gjennomgangen avdekket en betydelig variasjon i tilnærminger og metoder, noe som gjør det utfordrende å trekke generelle konklusjoner. Med dette som forbehold viser denne systematiske gjennomgangen likevel at det foreligger ganske solid dokumentasjon på at nye teknologier og nye måter å arbeide på er forbundet med effekter på både helse og arbeidsmiljø.

Om prosjektet og studien

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den Nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljø-delen av studien.

Les rapporten:

Få nyhetsbrev
Lukk