Det er tidlig morgen og produksjonen er i gang i verkstedet til Kaefer Energy på Forus i Stavanger. Lokalet minner om en klinisk operasjonssal, der alt av kabler, utstyr og containere er plassert på markerte plasser. Arbeidsutstyr ligger på faste plasser, de ansatte jobber på hver sin stasjon og ingen går i beina på hverandre.
Produktene forflytter seg strømlinjeformet fra stasjon til stasjon, og flere steder henger påminnelsen om organiseringens mantra, «5-S»: Sortere, systematisere, skinne, standardisere, sikre. Støyområdene er lagt til isolerte rom. Papirarbeid er nærmest utryddet, kommunikasjonen foregår på nettbrett.
Velkommen til Kaefers effektive og systematiske arbeidsform, der fokuset er på selve arbeidet. Gevinstene har vært store for både ledere og ansatte.
– Det er ikke snakk om å løpe fortere, men om å jobbe smartere, sier Kaefers Energys direktør for helse, miljø, sikkerhet, kvalitet og risikostyring (HMSK&R), Per Steinkopf.
Nå står han i verkstedet sammen med verneombud Stian Kristensen, begge er ikledd gul vest, vernesko og beskyttelsesbriller.
– Vi har forbedringsmøter hver fredag der flere kommer med forslag, som henges opp på tavla, diskuteres og tas videre. Vi merker at flere engasjerer seg og har fått en stolthet i jobben, sier Kristiansen.
Hovedtillitsvalgt Jens Hermansson er enig:
– Her er det høyt under taket, og vi har gode diskusjoner mellom ledere og ansatte. De fleste føler at de blir lyttet til.
Gevinstene for bedriften? Ingen tidstyver. Økt produktivitet. Økt lønnsomhet. Men effekten er også denne: Et betydelig bedre arbeidsmiljø.
Omstilling i nedgangstider
Kaefer Energy, en leverandørbedrift i olje- og gassbransjen, har 1000 ansatte innen ISO-fagene isolering, stillas og overflate. Bedriften, som har store utbyggings-, vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter, både on- og offshore, omsatte i 2018 for 1,6 milliarder kroner. I den nye IA-avtalen er bedrifter som Kaefer Energy valgt ut til spesiell satsing for å redusere sykefravær og frafall. Totalt er syv bransjer med 670 000 ansatte valgt ut.
Leverandørindustrien til olje- og gass har de siste årene vært preget av effektiviseringsprosesser, høy endringstakt, nedbemanning og omorganisering. I perioden 2013-2017, da oljeprisen viste en kontinuerlig nedgang, mistet rundt 80 000 mennesker jobben i leverandørindustrien, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I dag er det ca. 111.300 direkte sysselsatte i hele petroleumsnæringen, og totalt 170 200 inkludert indirekte sysselsatte, ifølge SSB.
Nedgangen har medført at ansatte har fått arbeidsoppgaver flyttet fra hav til land, mens andre stillinger har fått nye oppgaver som krever ny kompetanse. Ifølge «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022» rapporterer ansatte i næringen om høyere grad av jobb-usikkerhet og større uforutsigbarhet. Sykefraværet økte fra 2015 til 2017, men viste en nedgang igjen i 2018, viser rapporten.
– I et 20-årsperspektiv er det blitt jobbet seriøst med arbeidsmiljøutfordringer i bransjen. Det er en næring med høy faglig kompetanse, god satsing på arbeidsmiljø og godt utbygde styringssystemer på HMS – og god etterlevelsespraksis, både på regelverket og egne rutiner, sier, Sigvart Zachariassen, sjefingeniør for arbeidsmiljø i Petroleumstilsynet (PTIL).
Også Kaefer Energy merket nedgangstidene, men satsingen på arbeidsformen «LEAN» i 2013 ga bedriften et verktøy som styrket motstandskraften.
LEAN er en metode for å forbedre kvalitet og resultater gjennom å optimalisere prosesser og fjerne unyttige elementer i produksjonen. På den måten vil arbeidet gjøres raskere og bedre, med mindre sløsing. Begrepet stammer fra den japanske bilprodusenten Toyota som skapte et system for kontinuerlig forbedring av produksjonen.
– LEAN er et kunnskapsbasert verktøy som gir oss knagger å henge arbeidet på. De ansatte jobber mer effektivt og meningsfullt, som er motiverende i arbeidsdagen, mener Stian Skagen, en av fire LEAN-ledere i Kaefer Energy.
Han får støtte av Kaefer Energys HR-manager, Kenneth Høyland:
– Mens andre i bransjen opplevde en økning i sykefraværet, fikk vi faktisk en nedgang. Det viser at de verktøyene vi har etablert for et godt arbeidsmiljø ligger fast, sier Høyland.
Små ting har gitt store utslag
I september 2019 fikk bedriften en pris for sitt LEAN-arbeid. I tildelingen på «Årets LEAN-nettverkskonferanse», ble det sagt at «Kaefer Energy er blitt et stort forbilde i leverandørindustrien med sterke resultater etter innføringen av LEAN.»
– De ansatte får konkrete mål å nå, med solid anerkjennelse hvis de når målene. Alle blir hørt og får tilbakemelding om sine innspill, og jeg vil si vi har skapt en unik åpenhetskultur, sier Skagen.
Rasmus Fjørtoft, ansvarlig for HMS og risikostyring i Kaefer Energy, nikker bekreftende.
– Satsingen har gitt forbedringer innen både skaderisiko og ergonomisk belastning. Det kan være små ting som gir store utslag, som å jobbe mindre med hendene over hodet eller slippe å ha tunge malingsspann opp en stige.
Tillitsvalgt Hermansson er enige i at arbeidet gjøres smartere enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at det er mindre fysisk krevende.
– Jobben er den samme, og de ansatte blir like slitne som før. Ulempen med effektiviseringen er at de jobbene som før ble gjort av tre arbeidere, gjøres kanskje nå av to. I det lang løp kan det bety en større fysisk påkjenning for de ansatte, sier han.
Nylig feiret Kaefer Energy at de hadde hatt null arbeidsskader på prosjektene for Equinor det siste året.
– Det var en milepæl på sikkerhetssiden, sier HR-manager Høyland. – Vi kan fremdeles bli bedre på å minimere risiko, men den feiringen har hatt en positiv innvirkning på alle ansatte her.
To faktorer synliggjør at den systematiske satsingen har gitt utslag i bedre arbeidsmiljø:
Sykefraværet gikk ned fra 8,3 prosent i 2018 til 5,6 prosent i 2019.
Medisinske undersøkelser, i regi av bedriftshelsetjenesten, viste at de ansatte i bransjen har like god eller bedre helse sammenliknet med normalbefolkningen. De ansatte ble sjekket for både hørsel, kjemikaleksponering, og muskel- og skjelettskader.
– Vi fikk nesten hakeslepp da vi så resultatene av undersøkelsen. Dette er objektive data som vi mener veier tyngre og er mer nøytrale enn andre rapporter om de ansattes helse, sier Fjørtoft.
Fysisk belastende jobb
Ingen betviler at leverandørindustrien har krevende arbeidsdager. Det fysiske arbeidsmiljøet kan ha tøffe værforhold, varierende skiftordninger og nattarbeid. Det er kjemiske eksponeringer, ergonomisk slitasje, og tungt, roterende utstyr på små områder. Flere steder foregår driften kontinuerlig, og kravene til hvile mellom arbeidsøktene kan bli utfordret.
I tillegg er det et evig problem: Støy.
– Ifølge egenrapporteringen i bransjen, opplever ca. 40 prosent av de ansatte at de ofte eller svært ofte utsettes for høyt støynivå. Ingen andre arbeidsmiljøfaktorer scorer så høyt, sier Zachariassen i PTIL.
– Flere steder overskrides grenseverdiene for støy – selv om det er brukt mye ressurser på å utvikle bedre verneutstyr. For eksempel bruker flere hørselvern med varsler som viser når dagens støydose passeres. Men noe av kritikken mot disse hørselvernene er at man ikke vet hvor godt de beskytter.
– Jobber bransjen godt nok for å bedre sikkerhets- og arbeidsmiljøfaktorer?
– Industrien generelt jobbet godt, men det er likevel rom for forbedringer. Noe av det vi er bekymret for, er om systemet med fastpris på oppdrag kan medføre at prosjekter skal ferdigstilles raskere for å maksimere gevinsten. Kanskje medfører det at ansatte slurver med verneutstyret eller jobber lengre.
Zachariassen ser også et annet faremoment.
– I en bransje der marginene blir presset mer enn noen gang, forventes det stor fleksibilitet fra leverandørene. De må raskt levere et arbeidsteam, hvis ikke kan kontrakten stå i fare. Det fører til at leverandørene må satse mer på innleie, sier Zachariassen og forteller om et konkret eksempel:
En innleid arbeider skulle utføre ISO-oppgaver i et støyende område. Til tross for at han brukte hørselvern, fikk han et akutt problem med øresus da noen ventiler plutselig blåste ut og skapte enorm støy. Han tenkte at øresusen ville gå over, dro hjem og tenkte ikke mer over det. Og ikke lenge etter dro han ut på et nytt, kortvarig oppdrag. Men øresusen ga seg ikke, og omsider oppsøkte han en sykepleier. Men hendelsen ble ikke meldt inn, den falt mellom alle stoler.
– Det viser at det er mange aktører i bransjen som vi ikke vet hvordan jobber med sikkerhet og miljø.
– Er dagens regelverk godt nok til å fange opp arbeidsskader?
– Lovverket gjenspeiler ikke godt nok de problemene som kan oppstå med innleie og lange leverandørkjeder. Vi jobber med det juridisk for å se om det bør en tilpasning til i arbeidsmiljøloven. En annen utfordring er at det kanskje er for ensidig fokus på skader. Hvis noen får en rift øyet, kan himmel og jord settes i bevegelse. Mens en hørselskade, som kanskje er mer alvorlig, ikke får samme alvoret.
Viktig å legge vekt på psykososiale forhold
Vel så viktige er de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Har du arbeidsoppgaver som du mener bør gjøres annerledes? Får du oppgaver uten tilstrekkelige ressurser til å fullføre dem? Mottar du motstridende beskjeder fra kolleger, sjefer eller andre? Dette er aspekter av arbeidssituasjonen som kan påvirke arbeidstakerens helse negativt, forteller forsker i STAMI, Live Bakke Finne.
– Psykososiale og organisatoriske forhold av negativ art kan gi utslag som symptomer på angst og depresjon og muskelskjelettplager, samt bidra til uførhet og sykefravær. Mens forhold av positiv art kan gi økt motivasjon, produktivitet og helse, sier Finne.
– Å legge til rette for forbedringsforslag og gi ansatte mulighet til påvirkning trenger ikke være krevende, sier Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.
Arbeidstakere som opplever rettferdig ledelse, støtte fra nærmeste leder, positive utfordringer, et godt sosialt klima og balanse mellom både krav og kontroll, og innsats og belønning, rapporterer om færre helseplager, sier Finne.
– For å ta balansen mellom krav og kontroll: Hvis arbeidet er preget av høye krav, bør det også legges vekt på arbeidstakerens kontroll og mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. I Kaefer Energy virker det som om de satser bevisst på dette og at det har vært en av suksessfaktorene for å utvikle arbeidsmiljøet.
Kaefer Energy ser ut til å satse på tiltak som er direkte knyttet til arbeidet som utføres – og det er nøkkelen for å jobbe med arbeidsmiljøet, sier hun.
– Det må ikke nødvendigvis store og dyre tiltak til for å forbedre og optimalisere arbeidssituasjonen. Å legge til rette for forbedringsforslag og ansatte mulighet til påvirkning, trenger ikke være krevende. Men det handler om å sette det i system og integrere det i arbeidshverdagen.
Hun viser til eksempler fra industrien:
– I mange industribedrifter har det tradisjonelle HMS-arbeidet fått mest oppmerksomhet. Gitt hva slags type arbeid som utføres i de bedriftene, kan du si at det ikke er rart. Men det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet har kanskje kommet mer i bakgrunnen, både fordi det ofte blir oppfattet som mer abstrakt og dermed vanskeligere å gripe tak i og sette i system. Derfor har tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet ofte vært «trivselstiltak» som ikke handler om arbeidet.
Analyserer hele tiden hva som fungerer
Hos de verkstedansatte hos Kaefer Energy virker jobbmotivasjonen stor. I den gigantiske verkstedhallen jobbes det stødig og konsentrert, samtidig som det er rom for smil og en pust i bakken. Seks år med LEAN-arbeid har båret frukter for både de ansatte og bedriften som helhet, og gitt utslag i bedre lønnsomhet og arbeidsmiljø.
– På en skala fra 1 til 10 vil jeg gi arbeidsmiljøet her en 9’er, sier tillitsvalgt Jens Hermansson. – Trivselen er god og medbestemmelsen stor. Selv om det kan være store diskusjoner om hva som kan forbedres, finner vi alltid løsninger.
– Det er et uttrykk som heter «drag the pig through the farm», , forteller LEAN-ansvarlig Stian Skagen. – Sånn jobber vi ikke her, med pisk og tvang. Her er medbestemmelse, åpenhet, kommunikasjon og anerkjennelse suksesskriteriene. LEAN er forankret i ledelsen, godt mottatt av de ansatte og en del av vår kultur.
Hermannsson ser særlig en utfordring nå:
– Arbeidspresset øker, fordi fastpris på prosjektene gjør at arbeidet må være ferdig innen en viss tid. Det kan være uheldig for de ansatte å vite at din bedriften din taper penger dersom du ikke utfører jobben innen tidsfristen.
– Vi blir aldri ferdig med forbedringer i arbeidsmiljøet. Vi analyserer hele tiden hva som fungerer og hva vi kan bli bedre på, kommer det fra Rasmus Fjørtoft.
– Nå tar vi også i bruk et datasystem for risikostyring som er tilgjengelig for alle. Hvis en arbeidsleder vil vite kravene til støy, sikkerhet eller ergonomiske forhold på et anlegg, er informasjonen lett tilgjengelig og basert på kartlegging fra de stedene vi har hatt oppdrag. Det har gjort arbeidet med HMS og arbeidsmiljø mer analytisk.
Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: STAMI og Eirik Linder Aspelund. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.