Kronikk av Håkon A. Johannesen, sosiolog og forsker ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse ved STAMI. En lengre versjon av kronikken er tidligere publisert i LO Aktuelt nr 8, 2017
Arbeid er en grunnleggende aktivitet for mennesket, og organisert på rett måte er arbeid helsefremmende. Forskning viser også at omfanget av psykiske plager og lidelser er lavere blant yrkesaktive enn blant grupper som står utenfor yrkeslivet. Svekket helse øker riktignok både risikoen for tap av arbeid og eksklusjon fra arbeid, men flere studier viser også at tap av arbeid i seg selv gir økt risiko for å utvikle psykiske helseproblemer, og den psykiske helsen bedres ved tilbakekomst til yrkeslivet.
Likevel viser tall fra STAMI at nær halvparten av de 380 000 yrkesaktive som oppgir psykiske plager, knytter plagene helt eller delvis til arbeidssituasjonen. Det er med andre ord grunn til å anta at arbeidets helsefremmende virkninger forutsetter at arbeidsinnhold og arbeidsprosesser innehar en viss kvalitet, og blir kvaliteten for lav vil arbeidet kunne ha negativ innvirkning på følelsesliv og selvforståelse.
I hovedsak kan årsakene til fravær og frafall grunnet psykisk sykdom knyttes til lettere psykiske lidelser som angst og depresjon. Lettere psykiske lidelser kan langt på vei forebygges, og forebyggingspotensialet i arbeidsmiljøsammenheng er betydelig. Forskning fra STAMI viser at en fjerdedel av alle tilfeller av psykiske plager blant yrkesaktive i Norge kunne vært unngått dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert. Faktorene det siktes til er lav selvbestemmelse, rollekonflikt, høye emosjonelle krav, mobbing og trakassering, samt jobbusikkerhet.
Det er et krav i arbeidsmiljøloven at virksomheter skal jobbe systematisk for å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet for fysiske og psykiske skadevirkninger. Faktakunnskap fra blant annet STAMI konkretiserer hvilke utfordringer og næringer det bør iverksettes tiltak mot. Sammenliknet med alle yrkesaktive er psykiske helseproblemer mest utbredt blant yrkesaktive i grunnskolesektoren og helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Sjåfører, kokker og kjøkkenassistenter, butikkmedarbeidere, renholdere, metallarbeidere og kunstnere oppgir også å være mer utsatt. Generelt er psykiske plager mer utbredt blant yrkesaktive med lav utdanning og mer utbredt blant kvinner enn menn, men det er flere menn enn kvinner som oppgir at plagene har sammenheng med arbeidssituasjonen.
Eksklusjon fra arbeid koster den enkelte og samfunnet betydelig. I Norge har vi gjort mye riktig, men også vært privilegerte: vi er blant landene i verden med høyest sysselsetting, og særlig høy sysselsetting har vi blant kvinner og eldre. Det forplikter også for fremtiden. Tall fra NAV peker på sentrale utfordringer: andelen uføre grunnet psykiske lidelser har økt over år, og andelen unge uføre øker. Systematisk kartlegging av dokumenterte risikofaktorer i arbeidsmiljøet, og kunnskapsbasert forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassen, vil kunne bidra til å sikre et produktivt, helsefremmende og inkluderende arbeidsliv også i fremtiden.