Arbeidstakere i industri, bygg og produksjon kan bli utsatt for titandioksid-nanopartikler gjennom støv i luften. Disse kan føre til skadelige reaksjoner i lungene, men det mangler fortsatt gode nok bevis for å slå fast om de er kreftfremkallende.
Titandioksid brukes i en rekke produkter, fra maling og kosmetikk til plast, medisiner og mat. Når stoffet forekommer som nanopartikler – altså i ekstremt små størrelser – kan det oppføre seg annerledes i kroppen, enn større partikler gjør.
I 2006 ble titandioksid klassifisert som mulig kreftfremkallende av Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC), som er en del av Verdens helseorganisasjon (WHO). Og i 2020 som «mistenkt kreftfremkallende ved innånding» av det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA).
Likevel er det fortsatt uklart hvordan stoffet, særlig i nano-størrelse, påvirker kroppen, og om det faktisk øker kreftrisikoen hos mennesker.
Har gått gjennom nesten 2000 artikler
For å undersøke dette nærmere, har forskere ved STAMI gjennomført en systematisk kunnskapsoppsummering av forskning publisert mellom 2006 og 2023. I alt ble 1842 vitskapelige artikler gjennomgått, hvorav 346 studier ble vurdert i detalj.
Målet var å finne ut om det finnes mekanismer i kroppen som tyder på at titandioksid-nanopartikler kan føre til kreft i lungene.
– Flere av studiene i oppsummeringen viser at titandioksid-nanopartikler kan føre til betennelse og oksidativt stress i lungene. Dette er prosesser som begge kan skade celler og vev, og som kan føre til utvikling av kreft, forklarer STAMI-forsker Susann Wolf, som har jobbet med kunnskapsoppsummeringen.
Hun understreker at det fortsatt mangler standardiserte og validerte testmetoder, og at kvaliteten og relevansen på studiene varierer for mye til å trekke en tydelig konklusjon om stoffets kreftfremkallende egenskaper ved innånding.
– For at forskningen skal være nyttig i risikovurdering, må studiene være godt planlagt, gjennomført og rapportert. Det gjelder både eksperimentene i seg selv og hvor godt de gjenspeiler faktiske arbeidsforhold, sier Wolf.
Viktig for fremtidig risikovurdering
Selv om studien tar utgangspunkt i titandioksid, er funnene også relevante for andre nanomaterialer og kjemikalier. Mange av utfordringene handler om at dagens testmetoder ikke er godt nok tilpasset til å vurdere komplekse helseeffekter, som kreft.
– For arbeidstakere som jobber i miljøer med mye støv eller partikler, og for arbeidsgivere og HMS-ansvarlige, gir denne studien nyttig innsikt i hvor vi står – og hva vi fortsatt ikke vet – om helserisikoen knyttet til nanopartikler i arbeidsmiljøet, konkluderer Wolf.