Eksponering for sosiale stressfaktorer på jobb har tidligere vist seg å øke risikoen for flere helseplager En slik stressfaktor er trakasserende ledelse. Estimater tyder på at 10–16 prosent av ansatte i Norge er utsatt for krenkende lederatferd.
Forskere ved STAMI har undersøkt sammenhengen mellom trakasserende ledelse og grupper i den norske yrkesaktive befolkningen. Studien indikerer klare grupperinger basert på rapporterte plager, og tyder på at ved opplevd trakasserende ledelse er det større risiko for å oppleve symptomer på søvnløshet (insomni) med og uten smerteproblematikk.
Første studien i sitt slag
− Dette er den første studien som undersøker sammenhengen mellom trakasserende ledelse og latente klasser basert på responsmønstre om helseplager, sier STAMI-forsker Ann-Christin Sannes.
For å undersøke dette ble det brukt en såkalt latent klasseanalyse, LCA.
− Ved å benytte en slik analysemetode vil vi kunne finne skjulte undergrupperinger i datamaterialet. Slik informasjon kan være klinisk betydning siden den gir en mer fullstendig forståelse av komplekse tilstander som kan oppstå samtidig, forklarer Sannes.
Forskerne fant fire grupperinger:
1 Sterk smerte med søvnløshet
2 Lav smerte med søvnløshet
3 Sterk smerte uten søvnløshet
4 Lav smerte uten søvnløshet
Viktig for optimal oppfølging
Det å bli utsatt for trakasserende ledelse påvirket hvilket plagemønster pasientene opplevde. Ved rapportert opplevd trakasserende ledelse var det høyere risiko for å være i gruppe 1 og 2.
Sannes mener bevissthet om sammenhengen mellom trakasserende ledelse og de fire smerte- og søvnløshetsundergruppene, og hva som skiller dem, er viktig for prognose og optimal oppfølging av berørte pasienter.
Hun fremhever også viktigheten av hvilken type lederstil som iverksettes på arbeidsplassen på de ansattes helse.
− Med en mer positiv lederstil vil man kunne unngå nedsatt trivsel og potensielt oppnå en reduksjon i sykefravær, konkluderer Sannes.
Dataene i studien er samlet inn gjennom en nasjonal sannsynlighetsundersøkelse av 5000 ansatte hentet fra nasjonalt sentralt arbeidstakerregister (SSB). Trakasserende ledelse ble målt med en 5-elements versjon av Teppers 2000-skala. Smerte og søvnløshetssymptomer ble målt ved fem elementer som reflekterte smerte og tre elementer som reflekterte søvnløshet. Totalt 1 226 deltakere returnerte spørreskjemaet. Basert på disse avslørte de latente klasseanalysene fire klasser basert på responsmønstre av smerte– og søvnløshetssymptomer. I regresjonsanalysen var trakasserende ledelse en signifikant prediktor for responsmønstrene.