Hva er hjemmekontor?

Hjemmekontor er en arbeidsform der en ansatt utfører arbeidet sitt helt eller delvis fra egen bolig i stedet for å være fysisk til stede i arbeidsgivers lokaler. Det forutsetter arbeidsgivers samtykke og innebærer typisk utstrakt bruk av digitale hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere og samarbeide på avstand.

Et beslektet ord, fjernarbeid, beskriver mer generelt arbeid som utføres utenfor arbeidsgivers lokaler, som også kan inkludere hytter etc.

Virksomheter i både offentlig og privat sektor har raskt og i økende grad tatt i bruk tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å tilrettelegge for hjemmekontor, videokonferanser og ulike typer digitale møteplasser.

Selv om dette i utgangspunktet var en respons på pandemien, har mange virksomheter valgt å gjøre disse endringene permanente. Dette kan påvirke arbeidet og arbeidsmiljøet både for den enkelte og for virksomhetene som helhet.

Hvor mange og hvem?

Før koronapandemien var hjemmekontor et tilbud for relativt få. Det var imidlertid en tydelig økning i andelen som oppga at de jobbet hjemmefra på dagtid (ukentlig) i perioden 2019 til 2022 (fra 8,2 til 14 prosent). I 2024 hadde 45 prosent av de sysselsatte mulighet til å jobbe hjemmefra.

Det er i næringene bank, finans og forsikring, utvinning av olje og gass, informasjon og kommunikasjon, samt offentlig administrasjon, sikkerhet og trygd at det er blitt mer vanlig å jobbe hjemmefra på dagtid.

Fordeler med hjemmekontor

Generelt viser forskningen at muligheten for bruk av hjemmekontor har fordeler:

Hjemmekontor kan gi arbeidstakere mer selvbestemmelse og større fleksibilitet. Denne fleksibiliteten kan bidra til en bedre balanse mellom arbeid og privatliv, samtidig som den gir ansatte muligheten til å arbeide uforstyrret.

Samtidig kan hjemmekontor være en kilde til det som omtales som et fleksibilitetsparadoks. Selv om arbeid hjemmefra gir arbeidstakere en opplevelse av økt innflytelse over egen arbeidssituasjon, viser studier at mange opplever at arbeidsmengden øker og at det i større grad forventes at de skal være tilgjengelige, også utenfor ordinær arbeidstid.

Å arbeide hjemme kan for mange bety færre forstyrrelser og bedre konsentrasjon.

 

Ulemper ved hjemmekontor

Forskningslitteraturen peker også på mulige negative konsekvenser ved hjemmekontor dersom dette ikke er organisert på en god måte:

For eksempel kan lav fysisk tilstedeværelse over tid påvirke samarbeid, fellesskapsfølelse og ansattes følelse av  tilhørighet til arbeidsplassen. Det kan igjen ha negative ringvirkninger for arbeidsmiljøet.

Det er også studier som peker på at utstrakt bruk av hjemmekontor, spesielt når det er pålagt og ikke frivillig, kan føre til negative konsekvenser for ansatte i form av sosial isolasjon og redusert jobbmotivasjon. Dette kan forsterkes dersom man mister tilgang til ressurser, utviklingsmuligheter og støtte fra kollegaer og ledere. Dette gjelder spesielt yngre arbeidstakere og de som bor alene.

For noen innebærer hjemmearbeid en mer stillesittende hverdag med dårlig ergonomi og færre pauser. Det kan føre til muskel- og skjelettplager som rygg- og nakkesmerter, og understreker betydningen av en tilpasset arbeidsstasjon også når man jobber hjemmefra.

Langtidseffektene av hjemmekontor på helse er foreløpig ikke godt kartlagt, men forskningen viser at klare grenser mellom jobb og fritid, sosial støtte og gode rutiner er viktig for å unngå negative konsekvenser.

Hjemmekontor og sykefravær

Sammenhengen mellom hjemmekontor og sykefravær er sammensatt. Under koronapandemien ble det observert en reduksjon i korttidsfraværet i mange virksomheter. Mye tyder på at ansatte i større grad valgte å jobbe hjemme ved lettere plager i stedet for å melde seg syke.

Dette kan ha en positiv effekt i form av mindre fravær, men det reiser også bekymringer. Hvis arbeidet oppleves som belastende kan risikoen for forverring og langtidssykefravær øke når ansatte fortsetter å jobbe tross sykdom – særlig ved psykiske plager, utmattelse eller muskel- og skjelettplager. Det er også en fare for at det normale skillet mellom arbeid og restitusjon viskes ut når hjemmekontor blir normen.

For noen arbeidstakere kan hjemmekontor fungere som et forebyggende tiltak. Hvis det er godt tilrettelagt, kan det være helsefremmende og gjøre det mulig å arbeide til tross for helseutfordringer.

Hvor mye hjemmekontor er ideelt?

Det finnes ikke et fasitsvar på hvor mye hjemmekontor som er «riktig». Forskning tyder imidlertid på at en kombinasjon av kontor og hjemmearbeid gir de beste resultatene, både for individ og organisasjon.

Én til to dager i uken med hjemmekontor ser ut til å være en god balanse for mange. Dette gir fleksibilitet og individuell frihet, samtidig som det bevarer muligheten for sosial kontakt og faglig fellesskap.

Virksomheter bør derfor vurdere hvilke arbeidsoppgaver som egner seg for hjemmearbeid, og hvilke som krever fysisk samhandling. Samtidig bør det legges til rette for felles møteplasser og klare rammer for når og hvordan hjemmekontor kan benyttes.

Viktig med felles forståelse

For hver enkelt virksomhet vil det være viktig å oppnå en tydelig felles forståelse for hvilke forventninger og avgrensninger som skal gjelde ved bruk av hjemmekontor. Dette vil dreie seg om områder som for eksempel tidsrom og arbeidstid, arbeid ved sykdom, lederoppfølging og felles arenaer. Det vil også være viktig å fastslå hvem som skal sette disse grensene og hvordan det skal gjennomføres.

Avgjørelser om hjemmekontor bør videre baseres på grundige overveielser med mål om å skape best mulig forutsetninger for virksomheten, og planlegges slik at det tar viktige arbeidsmiljøfaktorer – som har vist seg å henge sammen med helse, engasjement og produktivitet – med i betraktningen

Webinar om hjemmekontor

I dette webinaret har vi med oss STAMI-forsker Jan Olav Christensen, og STAMI-direktør Therese Hanvold, som snakker om hva STAMIs forskning forteller oss om hjemmekontor og arbeidsmiljø.

Podkaster om hjemmekontor

Når fungerer hjemmekontor bra, og når fungerer det dårlig? Og hvilke konsekvenser får det for selve arbeidet å jobbe utenfor kontoret?
Det diskuterer vi i denne episoden, der

Nyhetsartikler

Rapporter

Fagansvarlig

  • Jan Olav foto Geir Dokken (3)

    Jan Olav Christensen

    Seniorforsker

    +47 23 19 52 58