– Vi ønsket å finne ut om langvarig skiftarbeid kan påvirke kroppen på måter som øker risikoen for hjerte- og karsykdom over tid, sier STAMI-forsker Marit Skogstad, som har ledet prosjektet fra start.
Skiftarbeiderne jobbet dag-, kveld- og nattskift. Ved én av fabrikkene ble skiftplanen endret underveis i studien. Det ga færre nattskift, færre bolker med påfølgende nattskift, og en lang periode uten nattarbeid.
Deltakerne fikk målt blant annet vekt, blodtrykk, kondisjon og langtidsblodsukker. Forskerne undersøkte også blodårene for å se på tegn til åreforkalkning ved hjelp av ultralyd, og undersøkte om karene var stive. Stive blodårer kan være et tidlig tegn på økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Økt vekt og stivere blodårer
Skiftarbeiderne med den mest belastende turnusen gikk mest opp i vekt gjennom perioden. Forskerne fant også at skiftarbeiderne utviklet mer karstivhet enn dagarbeiderne, særlig hos dem som hadde mange nattskift og kort tid til hvile mellom vaktene.
– Resultatene tyder på at skiftordninger med hyppige nattskift og lite tid til restitusjon kan være mer belastende for kroppen, sier Skogstad.
Blodtrykket endret seg derimot lite i løpet av studien.
Kondisjonen ble dårligere både hos skiftarbeidere og dagarbeidere. Samtidig sank nivået av fysisk aktivitet. Forskerne fant at lavere kondisjon hang sammen med økt karstivhet.
Tegn til mer betennelse og høyere blodsukker
Forskerne målte blant annet CRP, et stoff i blodet som kan øke ved betennelse. Flere av blodprøvene tydet på at skiftarbeiderne hadde mer lavgradig betennelse i kroppen. Lavgradig betennelse er en vedvarende tilstand med lavt, men kronisk forhøyet nivå av betennelsesmarkører i kroppen.
Andre betennelsesmarkører og hormoner fra fettvevet pekte i samme retning, nemlig at det var en sammenheng med resultatene og antall år i skiftarbeid. Langvarig lavgradig betennelse og lave verdier av hormonet adiponektin fra fettvevet kan være knyttet til utvikling av hjerte- og karsykdom.
Langtidsblodsukkeret, kalt HbA1c, økte mest hos skiftarbeiderne. HbA1c viser gjennomsnittlig blodsukker de siste to–tre månedene og brukes blant annet for å vurdere risiko for type 2 diabetes.
Undersøkelser av halspulsårene viste små tegn til økt åreforkalkning hos skiftarbeidere etter seks år. Åreforkalkning betyr at fett og kalk avleires i blodårene og kan gjøre dem trangere.
– Selv om endringene vi fant var relativt små, kan slike risikofaktorer få betydning når de virker over mange år, sier Skogstad.
Kort trening ga effekt
I en del av studien fikk noen av skiftarbeiderne delta i et åtte ukers treningsprogram med korte økter med høy intensitet.
Denne gruppen fikk lavere vekt, blodtrykk og langtidsblodsukker sammenlignet med de andre skiftarbeiderne. Det var også tegn til at den lavgradige betennelsen ble redusert i løpet av oppfølgingsperioden.
Forskerne fulgte også arbeidernes søvn gjennom en fem ukers skift periode. Kortere søvn hang sammen med høyere blodtrykk og økt karstivhet.
Bedre søvn uten skiftarbeid
Da én fabrikk stengte i fem måneder under covid-pandemien, fikk 30 skiftarbeidere pause fra skiftarbeidet. I denne perioden sov de bedre og hadde mindre karstivhet.
Samtidig gikk vekten og langtidsblodsukkeret opp, trolig fordi mange var mindre fysisk aktive under nedstengingen.
Forskerne undersøkte også om støv på arbeidsplassen kunne påvirke risikoen. Nivåene av respirabelt støv (små partikler som kan pustes dypt ned i lungene) var lave og godt under grenseverdiene.
Kan gi økt risiko over tid
Studien tyder på at skiftarbeid, særlig mye nattarbeid og lite tid til restitusjon, kan bidra til en ugunstig utvikling av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Forskerne understreker likevel at studien ikke kan bevise at skiftarbeid er den direkte årsaken.
– Funnene våre peker på at både arbeidsorganisering og livsstil kan være viktige for å forebygge helseplager hos skiftarbeidere, sier Skogstad.
De peker på at tiltak som økt fysisk aktivitet og godt tilpassede skiftordninger kan være viktige for å redusere belastningen ved nattarbeid.